Innleggelse av perifert venekateter

Videodemonstrasjon av perifer venekanylering

Denne veiledningen gjennomgår hvordan man legger inn perifert venekateter (PVK, ofte kalt Venflon).

Innleggelse av perifert venekateter, skritt for skritt

Indikasjoner

• Parenteral væsketilførsel
• Blodtransfusjon
• Parental medikamentering
• Beredskap: Perifert venekateter legges ofte inn hos for eksempel kritisk syke eller skadde pasienter, slik at væske, blodprodukter og medikamenter raskt kan administreres dersom det oppstår behov for dette.

Komplikasjoner

• Blødning: Sivblødning fra innstikkstedet forekommer, bandasjer godt for å unngå dette og for å forebygge at urolige pasienter river ut kanylen. Ved seponering av venekanylen komprimeres innstikksstedet for å unngå hematom.
• Tromboflebitt: Betennelse i blodåren kan skyldes fysisk irritasjon fra kanylen, kjemisk/farmakologisk reaksjon på injisert medikament eller infeksjon. Dette kalles tromboflebitt. Som et resultat blir venen hoven, hard, øm og rød. Ofte er ingen behandling nødvendig, ev. kan man smøre huden inn med Hirudoid-krem som påskynder oppløsningen av mulig trombemateriale i blodåren.
• Infeksjoner: Forebygges ved god hygiene.
• Emboli: Hvis det har gått lang tid siden sist du brukte venekanylen eller skylte den med saltvann eller heparin, vil blod i venekanylen kunne trombosere. Ved trykk utenfra (forsøk på injeksjon) vil blodproppen kunne løsne. Som regel er slike propper (emboli) små. Likevel bør man unngå å injisere mot et høyt trykk - legg heller inn en ny venekanyle.
• Nerveskade: Svært sjelden. Som regel treffes bare overfladiske nerver i huden, og det gir sjelden eller aldri noen komplikasjoner. Innleggelse av venekanyle oppleves av noen som smertefullt. Hos disse personer, samt hos barn, anbefales det brukt lokalbedøvende krem (EMLA-krem), som legges under en plastikkduk over innstikkstedet ca. 30 min. før punksjonen.

Prosedyre

Anleggelse av stase og lokalisering av vener

En elastisk strikk festes rundt armen og strammes. Ved å hindre tilbakestrømning av blod fra armen, vil venetrykket stige og de overfladiske venene utvide seg. De blir dermed lettere både å se og kjenne. I tillegg vil du lettere treffe venen med kanylen. Dette prinsippet brukes også ved blodprøvetaking.

Sørg for at du sitter bekvemt og har godt arbeidslys. Ta på deg rene hansker. Se deg ut en vene som egner seg. Forsøk å legge kanylen distalt først, gjerne på hånden, eventuelt på underarmen. Hvis du perforerer/mislykkes i å komme inn, må du forsøke mer proksimalt. Eventuelt kan du forsøke på den andre armen, eller et ben.

Desinfeksjon

Etter at du har lokalisert venen du skal bruke og tatt på deg hansker, vaskes området med en tupfer fuktet med desinfeksjonsvæske. Dette vil ofte få venene til å tre tydeligere fram. Ved å vente noen sekunder før du punkterer vil spriten i desinfeksjonsvæsken fordampe, og pasienten unngår svie ved stikk gjennom huden.

Punksjon

• Forberedelse til punksjon: Ved å slå forsiktig noen ganger på venen du skal stikke i, vil den tre tydeligere fram. Legg merke til hvordan utstyret holdes - ved å holde slik har du god kontroll over spissen, og kan styre den inn i venen du ønsker å punktere.

• Punksjon av vene: Finn et område der venen er rett, slik at den bøyelige delen av venekanylen ikke bøyes eller perforerer venen når den senere skal føres inn. Før nålen nedover mot venen som vist. Noen ganger kan det lønne seg å gå gjennom huden like på siden av venen, for så å gå inn i venen fra siden. Det kan også være lettere å komme inn venen hvis du stikker der to vener møtes (omvendt Y).
• Hvordan du vet at du har kommet inn i venen: Hvis du ser nøye etter på bildet, ser du at blod fra venen har kommet opp i mandrengen ("blodsvar", se pil). Dette viser at nålespissen står inne i venen. Husk at nålespissen (mandrengen) stikker litt lenger frem enn det omgivende plastikkrøret (venekateteret eller venekanylen). Når du ser at du har fått blodsvar, må du derfor skyve enda litt lenger inn - men ikke så langt at nålen perforerer åreveggen på den andre siden av lumen.
• Oppheving av stasen: Etter at du har kommet inn i venen, fjernes staseslangen/strikken. Dette gjøres ved å klemme på den grønne plastikkdelen.
• Fjerning av mandreng: Når du er sikker på at du har kommet inn i venen og stasen er opphevet, kan du trekke ut mandrengen samtidig som kateteret føres innover. Videoen nedenfor viser hvordan du kan gjøre dette i et enkelt håndgrep.
• Skru av korken, bandasjer: Før du tar mandrengen helt ut, må du skru av korken (husk å komprimere venen for å unngå blodsøl) og skru den på igjen etter at mandrengen er fjernet. Bandasjer godt for å unngå at kateteret trekkes ut ved et uhell.

Skylling og fiksering

Det er viktig at du så raskt som mulig skyller igjennom venekanylen. Trekk opp saltvann i en sprøyte som vist her. Etter å ha skylt med saltvann, skyller du med Heparin 100 IE/ml (ca. 1 ml).

For å hindre at venekateteret faller ut, og for å beskytte mot infeksjoner i innstikksområdet, skal venekateteret fikseres. Bruk gjerne et eget fikseringsplaster for perifert venekateter.

Videodemonstrasjon av perifer venekanylering

Se også veiledning på engelsk fra NEJM.