Supplerende undersøkelser av øret
Innhold
Bakteriologisk prøve
Bakteriologisk prøve kan tas fra øregangen med steril vattpinne ved øregangsinfeksjon (otitis eksterna) og fra bakre svelgevegg ved mellomørebetennelse.
Rentoneaudiometri
Dette er en prøve som brukes mye. Man setter på øreklokker og sender rene toner gjennom de til pasientens øre. Tonene har spesielle frekvenser fra 125-8000 Hz og man kan variere lydstyrken. Dermed kan man fastslå hørselsterskelen for ulike frekvenser. Man kan også fremstille pasientens benledningshørsel ved at en benledningstelefon plasseres på tinningbenet bak øret. På denne måten kan man skille mellom mekaniske og sensorinevrale hørselstap. Gjennomsnittlig hørselstap regnes ut ved å legge sammen verdiene for hørselsterskelen i talefrekvensene 500, 1000 og 2000 Hz og dele på 3. Rentoneaudiometri krever et stille testrom, kalibrert utstyr og trenet personell. Spesialister utfører også taleaudiometri.
Tympanometri
Likt trykk i øregang og mellomøre kreves for normal lydoverføring i mellomøret og forutsetter en åpen tuba auditiva. Tympanometeret måler trykket i mellomøret. (vise bilde av de 3 vanlige tympanogrammer: 1)normalt mellomøretrykk, 2) flatt; væske i mellomøret eller perforasjon, 3)undertrykk)
Otoakustuske emisjoner
En sensitiv mikrofon plasseres i øregangen og fanger opp lydsvingninger som er dannet i det indre øret og ledet via mellomøret og trommehinne til øregang. Lydsvingingene fra det indre øret kan dannes spontant eller ved hjelp av ekstern lydkilde. Normal otoakustisk emisjon tolkes som normal indreørefunksjon og mellomørefunksjon. OAE er spesielt nyttige i nyfødtscreening, ved testisng av barn og andre som ikke kan samarbeide ved subjektive hørselsundersøkelser.
Hjernestammeaudiometri
--Ninaema 5. jan 2012 kl. 23:57 (CET)
