Hvordan gikk det med pasienten?

Cerebral CT ved innkomst viste ingen nytilkommet patologi, men cerebral MR tatt to uker senere viste et lite infarkt i venstre parietallapp. INR ved innleggelsen var 1,4. Han fikk raskt god funksjon i beinet og var oppegående uten støtte, men hadde fortsatt betydelig parese i armen. Hans apraksi utgjorde hele tiden den største rehabiliteringsmessige utfordringen, men han ble etter hvert selvhjulpen i alle basale daglige gjøremål. Ca. en måned etter slaget ble han skrevet ut til fortsatt rehabilitering i sykehjem.

Han kom seg hjem til egen bolig, men etter noen få måneder ble han innlagt på nytt, denne gang med pneumoni. Han fikk raskt på hverandre flere infeksjoner, etter hvert med resistente mikrober, tarminfeksjon med Clostridium difficile og utvikling av kraftig antibiotikaassosiert diaré, og døde ca 1/2 år etter det siste hjerneslaget.

Kommentar

Pasienten illustrerer for det første at man ikke er sikret mot å få hjerneslag selv om man får antikoagulasjonsbehandling med warfarin. Pasientens INR var under terapeutisk område ved innleggelsen, og man kan bare spekulere over om han hadde unngått slaget hvis INR hadde vært høyere.

Radiologisk bedømt hadde han et relativt lite hjerneinfarkt, men likevel med store funksjonelle konsekvenser i form av nesten paralyse i armen og apraksi. Han fikk imidlertid ikke språksymptomer, noe som ellers svært ofte forekommer samtidig med apraksi.