Behandling av ekstraartikulære manifestasjoner

Nedenfor beskrives behandlingen av de vanligst forekommende ekstraartikulære manifestasjonene.

Statiner og hjerte- og karsykdom

Statiner reduserer kardiovaskulær dødelighet gjennom å senke kolesterolnivået i blodet. Samtidig har grunnforskning vist at medikamentgruppen har betydelig påvirkning på flere inflammatoriske prosesser, og at den kan redusere artritt hos dyr. Pasienter med revmatoid artritt har samtidig økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, og risikoen er assosiert med grad av inflammatorisk aktivitet. Statiner har dermed effekt på to viktige manifestasjoner ved revmatoid artritt (46).

Tendovaginitter og bursitter

Ved bursitt kan det i tillegg til behandling med NSAIDs være aktuelt med lokale glukokortikoidinjeksjoner for å oppnå lokal antiinflammatorisk virkning med minst mulig systemiske bivirkninger. Glukokortikoidet kan injiseres i tilslutning til lokalanestesi eventuelt sammen med denne. I enkelte tilfeller kan kirurgisk fjerning av bursaen bli aktuelt.

Ved triggerfinger har det vært rutine å tilby pasientene kirurgi hvis behandling anses som nødvendig. I litteraturen finnes imidlertid mange rapporter om gode resultater ved kortikosterioidinjeksjon (47).

Sekundært Sjögrens syndrom

Det fins ingen spesifikk behandling av Sjögrens syndrom utover tåresubstitutter og spyttstimulerende tiltak (sukkerfrie pastiller, fluortabletter og tyggegummi). God munnhygiene og hyppige tannlegekontroller forebygger karies. Luftfukter i huset kan muligens lindre plagene noe. Ved tørrhet vaginalt kan glidekrem benyttes.

Canalis carpi-syndrom

Behandlingen består i kirugisk spalting av lig carpi volare slik at plassforholdene for nerven bedres.

Sekundær amyloidose

Amyoloidavleiringer ses særlig hos pasienter med høy grad av inflammatorisk aktivitet over lengre tid. På grunn av fremskritt i behandlingen de siste årene er sekundær amyloidose nå en relativt sjelden komplikasjon. Man tilstreber alltid å redusere inflammatorisk aktivitet hos pasienter med revmatoid artritt, og dette er enda viktigere hos pasienter med sekundær amyloidose.