Proksimal radiusfraktur - collum radii

Inndeling:

Collum radii frakturer inndeles etter Judets klassifikasjon:

(1)

Forekomst:

Skaden forekommer hyppigere hos barn enn hos voksne. (2)

Etiologi:

Colli radii frakturen skjer ved fall på strak albue med supinert underarm (2). Frakturen kan være del av en serie frakturer, som fraktur i olecranon og distale radius, men kan også opptre isolert. (3)

Symptomer/funn:

Hoven albue og smerter på radialsiden av albuen (1).

Undersøkelser:

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av albue

• Anamnese: Fall på strak arm.
• Inspeksjon: Hevelse (hemartos).
• Palpasjon: Feilstilling, ømhet, krepitasjon, distal puls.
• Bevegelighet: Falsk bevegelighet. Nedsatt bevegelighet på grunn av smerter, hevelse og feilstilling.
• Nevrologi: Distal sensibilitet.
  (1,4)

Tilleggsundersøkelser:

Røntgen:

• Bilde i frontalplan av albue.
• Bilde i sideplan av albue.
  (1)

Røntgenundersøkelse tas både av syk og frisk side, samt CT ved behov. (1) Ved nøye undersøkelse av røntgenbildene og ved sammenlikning med den fiske siden kan man se at leddflaten til radiushodet er bikket. (2) Tiltvinkelen må måles, det vil si vinklingen på leddflaten på radiushodet. (1)

Behandling:

Feilstillinger under 30 grader (type 1 og 2) kan vanligvis aksepteres og behandles konservativt. (1,3) Type 3- fraktur forsøkes reponert lukket i narkose. Dersom dette lykkes gis konservativ behandling, hvis ikke gis operativ behandling. (1)

Konservativ behandling:

Eventuell reposisjon gjøres i narkose med Pattersons metode. Assistenten griper om overarmen proksimalt med en hånd plassert medialt mot albuen. Repositøren trekker i distal retning med underarmen supinert. En viss varuskraft på underarmen utøves også. Så appliseres direkte digitalt trykk (press fra hånden mot radius i dennes lengdeakse) på det dislokerte radiushodet. (1)

Konservativ behandling i form av immobilisering og sirkulær albuegips fra aksillen til håndleddet brukes. Albuen er 90 grader flektert og underarmen er lett pronert. Gipsen skal være på i 2 uker. Ved gipsfjerning startes bevegelsestrening. Pasienten skal være forsiktig med kraftig bruk av armen de første 2-3 månedene. Bevegeligheten kommer seg gjerne fint, men det kan ta flere måneder. (1)

Type 1- og 2-frakturer kontrolleres etter 2 uker med røntgenundersøkelse, gipsfjerning og mobilisering. Ved type 3 fraktur gjennomføres røntgenundersøkelse for å vurdere bruddstilling etter 1 uke, deretter tas nytt røntgen etter 2 uker, samt gipsfjerning og mobilisering. (1)

Operativ behandling:

Ved fullstendig dislokerte frakturer (type 4) skal operasjon vurderes. Lukket reponering kan eventuelt forsøkes, men dette er vanskelig. Den operative behandlingen består av åpen reposisjon og eventuell fiksasjon med pinne eller 1.5 mm eller 2.0 mm titan T-plate. (1,5) Eventuelt benyttes beintransplantat. (5) Etter avsluttet behandling immobiliseres albuen i gips i 2- 3 uker. (1,3). Røntgenundersøkelse gjennomføres på ny etter 2-3 uker, samtidig som gips og pinne fjernes. Videre kontroller gjennomføres etter skjønn. (1)

Komplikasjoner:

Innskrenket bevegelighet, avaskulær nekrose av capitulum radii og radioulnar synostose. (1)

Andre kommentarer/prognose:
Generelt god prognose (1).

Litteraturliste:

• (1) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.orlaget; 1990.
• (2) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1.utg. Oslo: Universitetsf
• (3) Lindgren U, Svensson O. Ortopedi. 2. utg. Stockholm: Liber AB; 2001.
• (4) Madsen JE, Flugsrud G. Avansert bruddbehandling. 1. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2005.
• (5) Metodebok. Oslo: Ullevål Universitetssykehus; 2003.