Forskjell mellom versjoner av «Undersøkelse av hjernenervene»
imported>Johanyw |
imported>Jonviggo |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
==CNII - Nervus opticus== | ==CNII - Nervus opticus== | ||
*[[Visus|Korrigert visus]] testes med [[Snellens tavle]]. Husk at pasienten bør få bruke egne briller/linser, da det er endringer vi er ute etter å finne. | *[[Visus|Korrigert visus]] testes med [[Snellens tavle]]. Husk at pasienten bør få bruke egne briller/linser, da det er endringer vi er ute etter å finne. | ||
− | *Synsfelter testes med [[Donders prøve]]. Husk å teste hvert øye enkeltvis! | + | *Synsfelter testes med [[Synsfeltundersøkelse_(ad_modum_Donders)|Donders prøve]]. Husk å teste hvert øye enkeltvis! |
*Lysreaksjon i pupillene testes ved å lyse isolert på hvert øye, gjerne med en hånd mellom slik at det andre øyet ikke blir belyst. Både direkte og indirekte reaksjon noteres. Husk å først inspisere pupillestørrelse og eventuell [[anisokori]]. | *Lysreaksjon i pupillene testes ved å lyse isolert på hvert øye, gjerne med en hånd mellom slik at det andre øyet ikke blir belyst. Både direkte og indirekte reaksjon noteres. Husk å først inspisere pupillestørrelse og eventuell [[anisokori]]. | ||
*[[Akkomodasjonsrefleks|Akkomodasjonsrefleksen]] testes sjeldent, men er en grei test på funksjonen til CN2, CN3 og synssentre i hjernen. | *[[Akkomodasjonsrefleks|Akkomodasjonsrefleksen]] testes sjeldent, men er en grei test på funksjonen til CN2, CN3 og synssentre i hjernen. | ||
*[[Oftalmoskopi]] gjøres til slutt, der man ser etter tegn på: | *[[Oftalmoskopi]] gjøres til slutt, der man ser etter tegn på: | ||
**[[Papilleødem]] | **[[Papilleødem]] | ||
− | **[[ | + | **[[Optikusnevritt]] |
**[[Ekskavert papille]] | **[[Ekskavert papille]] | ||
**[[Retinalblødning]] | **[[Retinalblødning]] |
Nåværende revisjon fra 18. sep. 2016 kl. 18:27
Innhold
- 1 CNI - Nervus olfactorius
- 2 CNII - Nervus opticus
- 3 CNIII, IV, VI - Nervus oculomotorius, nervus trochlearis, nervus abducens
- 4 CNV - Nervus trigeminus
- 5 CNVII - Nervus facialis
- 6 CNVIII - Nervus vestibulocochlearis
- 7 CNIX, X - Nervus glossopharyngeus, nervus vagus
- 8 CNXI - Nervus accesorius
- 9 CNXII - Nervus hypoglossus
CNI - Nervus olfactorius
Oftest spør man bare om pasienten har luktesans eller om pasienten har kjent noe endring i luktesansen. Ved usikkerhet kan man bruke noen karakteristiske, sterke luktessenser som test; oftest kaffe og kamfer.
CNII - Nervus opticus
- Korrigert visus testes med Snellens tavle. Husk at pasienten bør få bruke egne briller/linser, da det er endringer vi er ute etter å finne.
- Synsfelter testes med Donders prøve. Husk å teste hvert øye enkeltvis!
- Lysreaksjon i pupillene testes ved å lyse isolert på hvert øye, gjerne med en hånd mellom slik at det andre øyet ikke blir belyst. Både direkte og indirekte reaksjon noteres. Husk å først inspisere pupillestørrelse og eventuell anisokori.
- Akkomodasjonsrefleksen testes sjeldent, men er en grei test på funksjonen til CN2, CN3 og synssentre i hjernen.
- Oftalmoskopi gjøres til slutt, der man ser etter tegn på:
CNIII, IV, VI - Nervus oculomotorius, nervus trochlearis, nervus abducens
- Tegn til strabisme/skjeling i hvile? Husk å notere hvilket øye, hvilken retning den skjeler og om den er fremprovosert eller fast
- Øyebevegelser testes ved å la pasienten med blikket følge undersøkers finger som tegner et H i luften. Vi ser etter:
- Normal bevegelighet: at begge øynene klarer å følge fingeren i alle retninger, uten tegn til hindring. Dersom det er retninger øyet ikke klarer å bevege seg til, er øyet øyemuskelparese.
- Vi undersøker også de ulike type øyebevegelsene, da er følgebevegelser og sakkader mest aktuelle. Hvis man ser nystagmus en slags "rystende" øyebevegelse skal det noteres hvilken retning den går, om den har faser, hvordan den ble fremprovosert og hvilke(-t) øye. Nystagmus er et komplekst funn som kan antyde mange forskjellige patologiske mekanismer, blandt annet i det indre øre, sentralnervesystemet, nervus vestibularis, rusmiddelmisbruk, m.m.
- Er det tegn til ptose? Legg merke til andre øyefunn, f. eks. miose og parese.
CNV - Nervus trigeminus
- Sensibiliteten testes oftest ved stikk (f. eks. spissen på en sikkerhetsnål) og lett berøring (f. eks. med den tvunne tuppen av en bommulsdott) i nervens hovedgrener, bilateralt:
- V1 - Nervus ophtalmicus: Pannen.
- V2 - Nervus maxillaris: Kinnene.
- V3 - Nervus mandibularis: Kjeven.
Dersom man har tid kan man også teste for temperatursans og vibrasjon.
- Motiliteten testes ved at pasienten biter tenner, så kjenner undersøker på bitekraft, det vil si muskeltonus i bitemuskulatur som m. masseter og m. temporalis, samt ser etter deviasjon i kjeven.
- Nervus ophtalmicus utgjør cornearefleksens sensoriske del.
CNVII - Nervus facialis
Først og fremst må undersøker inspisere ansiktet etter deviasjon, et sikkert tegn på facialisparese. Deretter bes pasienten gjøre følgende bevegelser :
- Rynke panne
- Knipe sammen øyne
- Vise tenner
- Blåse opp kinn
- Voluntært smil
- Spontant smil. ("Liker du kjøttkaker?" er en liten klassiker for Ullevålstudenter som har sett den gamle demonstrasjonsvideoen.)
- Smakssans i fremre 2/3 av tungen innerveres av n. facialis, men testes ganske sjeldent. Isåfall kan man teste med salt, sukker og eddik. Husk dog at lukt utgjør en betydelig del av smak, så dersom pasienten merker mindre smaksans så skal også luktesansen testes.
Mangel på evne til én eller flere av bevegelsene over er tegn på en facialisparese.
CNVIII - Nervus vestibulocochlearis
- Hørselstesting avhenger av graden av relevans. Oftest vil man bare spørre pasienten om han/hun har hørsel overhodet eller om det har vært noen endringer i hørselen i det siste. En grov hørselstest er å snakke til pasienten med talestemme og deretter hviskestemme på 2-5 meters avstand. Deretter kan man også sjekke om pasienten hører fingergnissing på 2 meters avstand.
- Webers prøve
- Rinnes prøve
CNIX, X - Nervus glossopharyngeus, nervus vagus
- Svelgkraften testes ved at pasienten drikker et glass vann eller bare svelger selv. Undersøker palperer hals og kjenner på kraften.
- Pasienten åpner munnen og undersøker bruker lykt og en pinne for å presse tungen ned. Man ser etter deviasjon i den bløte ganen/ganeseilene og i drøvelen/uvula.
- Smakssansen i bakre 1/3 av tungen dekkes av n. glossopharyngeus, og kan testes som for n. facialis om aktuelt.
CNXI - Nervus accesorius
Her gjøres en enkel krafttest pasienten hever av skuldrene og rotere hodet med motstand fra undersøker.
CNXII - Nervus hypoglossus
Pasienten bes gjøre raske, alternerende bevegelser med tungen; for eksempel trekke den inn og ut eller å bevege den fra side til side. Man kan også be pasienten stikke tungen inn mot kinnet, så kan undersøker trykke på kinnet og kjenne på kraften. Ting man skal merke seg av inspeksjonen er: