Crohns sykdom
Crohns sykdom er en kronisk, granulomatøs betennelse som mest typisk innebærer tilbakevendende akutt betennelse i tynntarm og tykktarm. Predileksjonsstedet er distale ileum (distal ileitt), men sykdommen kan ramme hvor som helst i hele fordøyelseskanalen fra munnhulen til endetarmsåpningen.
Betennelsen affiserer alle lag av tarmveggen og kan føre til fibrose i tarmveggen (og videre striktur og ileus), samt fistler og perforasjon. Utbredelsen er gjerne flekkvis, med områder imellom der tarmen er tilsynelatende helt normal. Perianale forandringer som fistler, fissurer og abscesser er vanlig, men selve endetarmen (rektum) er som oftest ikke affisert (i motsetning til ved ulcerøs kolitt, som er den andre hovedtypen av inflammatorisk tarmsykdom).
Betennelse utenfor tarmen kan også finne sted, se ekstraintestinale manifestasjoner ved inflammatorisk tarmsykdom. Pasienter med Crohns sykdom - som ved ulcerøs kolitt - har også noe økt risiko for kreft i tykktarmen.
Sykdommen er oppkalt etter amerikaneren Burrill Bernard Crohn, som beskrev en rekke tilfeller av distal ileitt i 1932. Hvert år diagnostiseres 2-300 nye tilfeller i Norge. Sykdommen debuterer oftest i alderen 15-25 år. Årsaken til sykdommen er ukjent, men en teori er at Crohns sykdom forårsakes av en immunologisk feilrespons på et fremmed agens (bakterie eller matemne) hos genetisk predisponerte individer.
Symptomene ved Crohns sykdom varierer betydelig fra pasient til pasient. Vanlige symptomer er diaré og magesmerter, samt nedsatt matlyst, vekttap, feber og generell sykdomsfølelse. Sykdommen kan ikke kureres, men behandles symptomatisk for å slå tilbake episoder med akutt betennelse, samt forebyggende for å hindre tilbakefall.
Forløpet varierer også, men de fleste pasienter opplever både gode og dårlige perioder. Pasienter som følges opp med adekvat behandling og kontroller, har imidlertid omtrent samme forventede levealder som i den øvrige befolkningen.
