La du merke til disse utfallene
Pasienten brukte 5 minutter og 45 sekunder på å smøre på brødskiva og bruke ostehøvelen.
Pasienten har et noe unaturlig grep på smørkniven, og det tar lang tid å smøre på brødet. Det er mye venting og repetisjon av samme smørebevegelse. Han prøver dessuten først å bruke kniven på osten, men korrigerer seg selv og bruker ostehøvelen. Denne klarer han ikke å bruke på en hensiktsmessig måte, det blir vanskelig å få av osteskiver. Dette skyldes ikke dårlig kraft, men at pasienten ikke klarer å bruke redskapet ordentlig. Noe av problemene kan selvsagt skyldes at han egentlig er høyrehendt, men det meste skyldes nok hans apraksi.
Mer om apraksi
Apraksi er svikt i utføring av viljestyrte, målrettede handlinger som ikke kan tilskrives pareser, sensibilitetstap, koordinasjonsforstyrrelser eller tilstander i bevegelsesapparatet. Pasienten har gjerne problemer med rekkefølgen eller utvelgelsen av delprosessene i en sammensatt motorisk sekvens, han har tendens til perseverasjon (stereotyp gjentakelse av én enkelt bevegelse), har vanskeligheter med å komme i gang og vansker med å bruke redskaper. Han kan også ha problemer med å manipulere gjenstander eller å tilpasse grepet etter de behov som oppgaven medfører, og han kan ha lite smidige bevegelser. Apraksi sees oftest ved skader i venstre hemisfære, og da ofte samtidig med afasi. Av denne grunn kan det være vanskelig å skille de to symptomene fra hverandre; pasienten kan virke apraktisk fordi han som en følge av språkproblemer ikke skjønner hva han skal gjøre. Apraksi kan undersøkes ved å be pasienten demonstrere hvordan han utfører en dagligdags aktivitet som f.eks. å gre håret eller pusse tennene. Eventuelt kan man demonstrere den riktige bevegelsen og se om pasienten klarer å imitere.
Enkelte symptomer kalles feilaktig for apraksi, f.eks. "konstruksjonsapraksi" og "påkledningsapraksi". Disse betegnelsene brukes gjerne om tilstander som bedre kan forklares som uttrykk for rom-retnings-problemer, neglekt og/eller svekket kroppsoppfatning.
Utsnitt fra: Wyller TB, Sveen U. Ikke-språklige kognitive symptomer etter hjerneslag. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002; 122: 627-630. Gjengitt med tillatelse.