Calcaneusfrakturer

Inndeling:

Det finnes flere måter å dele inn disse frakturene på. Det enkleste er følgende:

Ekstraartikulære brudd (2).

Type	Beskrivelse
A	Ekstraartikulære
B	Partiell intraartikulære
C	Multiartikulære

Bruddene er alltid mer eller mindre deformerende. Deformasjonen virker inn på fotens form og funksjon (1, 2).

Spesielle forhold ved calcaneus:

To viktige anatomiske mål for å bedømme en eventuell feilstilling av calcaneus er (2, 3):

• Bøhlers vinkel er vinkelen mellom tuber og subtalarleddet. Er normalt er 25-40°.
• Gissanes vinkel er vinkelen mellom den posterolaterale leddfasetten i subtalarleddet og den fremre laterale søylen av hælbeinet.

(2)

Forekomst:

25% er ekstraartikulære brudd og 75% er intraartikulære (3).

Etiologi:

Fall eller hopping fra stor høyde (1, 4).

Symptomer/Funn: (1, 2, 4, 5, 6)

• Sterke smerter lokalisert til hælen som forverres ved belastning.
• Lite hevelse i starten.
• Breddeforøket hæl, plattfotform, opprykket hælsenefeste er godt synlig før hevelsen kommer.
• Hematom lateralt og medialt.
• Feilstilling mot lateralt.
• Ofte bilateral skade fordi pasienten lander på hælene ved fallet eller hoppet.
• Kan være kombinert med skader i columna og ipsilaterale ekstremitet.

Undersøkelser: (1, 4, 6)

Anamnese:

• Adekvat traume.
• Sterke smerter lokalisert til hælen som forverres ved belastning.
• Kan ha skader i columna og ekstremiteter.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av ankel/fot

• Inspeksjon: Hevelse og feilstilling lateralt. Breddeforøket hæl, plattfotform, opprykket hælsenefeste er godt synlig før hevelsen kommer.
• Bevegelighet: Det er ofte normal bevegelighet i ankelleddet.
• Columna: Sjekk for eventuelle skader.
• Palpasjon: Distal puls.
• Nevrologi: Sensibilitet.

Røntgen:

• Front-, side- og aksial- (Harris) projeksjoner.

CT:

• 3 mm snitt og 3D-rekonstruksjon (vesentlig for vurdering av operasjonsindikasjon).

Trykkmåling i planta pedis (2).

Behandling: (1, 4, 7)

Kun åpne frakturer opereres akutt, øvrige utredes før videre behandling.

• Vatt, elastisk bind og elevasjon på Brauns skinne for å redusere bløtdelsproblemer.
• Forsiktig kjøling med ispose kan gi smertelindring. Huden er dårlig, så beskytt denne med en tynnbandasje før is legges på.
• Hyppig inspeksjon av bløtdeler. Kompartmentsyndrom hos ca 10%, og man bør ha en lav terskel for trykkmåling.
• ”Rynke-test” indikerer at bløtdelene tillater operasjon.

Konservativ behandling:

• Udislokerte ekstraartikulære brudd (type A).
• Intraartikulære brudd med uvesentlig inkongruens i den posterolaterale leddfasetten.
• Brudd uten vesentlig breddeøkning, forkortning eller varus/valgus.
• Belastning: Fotavvikling uten gips.

Operativ behandling:

• Indikasjon: Subtalar leddinkongruens, breddeøkning, forkortning og vesentlig varus/valgus feil.
• Opereres planlagt etter 7-10 dagers avsvelling på Brauns skinne, gjerne med aktive bevegelser i ankelen.
• Osteosyntese med kompresjonsskruer og calcaneusplate.
• Bentransplantasjon fra crista iliaca ved substansdefekt.
• Postoperativt: Ikke gips. 3 dager på Brauns skinne.
• Nattskinne for å motvirke spissfot, eventuelt beskyttende gips hos utvalgte pasienter.
• Belastning: Fotavvikling hvis mulig. Etter 6 uker økende belastning til full belastning i løpet av de neste 6 ukene

Komplikasjoner: (2, 4)

• Postoperativ sårinfeksjon og –nekrose.
• Feilstilling (oftest varus).
• Subtalar artrose
• Tendinitt og/eller dislokasjon av senene til mm. fibularis.

Behandlingen av disse tilstandene: Forskjellige sko, innleggssåler eller skinner. Eventuelt operativ behandling med korrigerende osteotomier, subtalar artrodese eller korreksjon av området for fibularissenene.

• Kompartmentsyndrom med nekrose av de plantare fotmusklene. Trykkmåling i planta pedis kan gjennomføres.

Referanser:

(1) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(2) Strømsøe K. Brudd i hælbeinet. I: Madsen, Flugsrud (red). Avansert bruddbehandling. Hamar, Legeforlaget 2005, s. 164-178.