Distal intraartikulær tibiafraktur
Pilon tibiale
Pilon er fransk og betyr hammer. Begrepet ”Pilon tibiale” skal illustrere at skaden oppstår som ved et hammerslag når talus blir drevet inn i tibialeddflaten med stor aksial kraft (1).
Inndeling:
AO-klassifiseringen omfatter følgende grupper. Hver AO-type har tre undergrupper (1).
AO-klassifikasjon av distale leggfrakturer (1). |
AO-type |
Beskrivelse |
A |
Ekstraartikulære |
B |
Delvis intraartikulære |
C |
Intraartikulære |
Bløtdelsskaden ved lukkede frakturer er klassifisert av Tscherne og Gotzen (1):
Grad |
Beskrivelse |
0 |
Liten eller ingen bløtdelsskade. |
1 |
Signifikant hudkontusjon. |
2 |
Dype, kontaminerte skrubbsår med lokal kontusjon av hud eller muskel. |
3 |
Ekstensiv kontusjon av hud og muskel, degloverende skade, kompartmentsyndrom eller skade av større kar. |
Forekomst:
Utgjør 7% av alle tibiafrakturer (1, 2).
Etiologi:
Fall fra store høyder eller direkte traume med aksial komponent (eversjon-dorsalfleksjonsskader) (2, 3).
Symptomer/Funn:
Hevelse, smerter og feilstilling (3, 4).
Ledsagende skader: (3)
- Bløtdelsskader: Kontusjon av bløtdelene med kraftig ødemutvikling, blemmedannelse og nekroser.
- Losjesyndrom i ca 10% av tilfellene.
- Nerveskade sjelden.
Undersøkelser:
Anamnese:
- Adekvat traume.
Klinisk undersøkelse: (3) Undersøkelse av ankel/fot
- Inspeksjon: Hevelse, feilstilling. Vær oppmerksom på muskellosjesyndrom og utvikling av frakturblemmer og nekroser.
- Bevegelighet: Innskrenket bevegelse i ankel.
- Palpasjon: Perifer puls.
- Nevrologi: Sensibilitet.
Pilon tibiale etter operativ fiksasjon (5). |
Røntgen: (2, 3)
- Tre projeksjoner: side/front/skrå.
- Røntgenbilde av denne typen fraktur er ofte vanskelig å tolke.
CT: (1, 2, 3)
Brukes alltid ved intraartikulære frakturer.
- 2D eller 3D- rekonstruksjonsbilder: Viktig for å forstå frakturlinjenes forløp.
- Aksiale snitt: Gir den beste informasjonen om fragmentets størrelse og innbyrdes beliggenhet.
CT av pilon tibiale (5). |
AO-klassifiseringens prinsipper for operativ behandling av pilon tibiale-frakturer (1). |
Behandling: (3, 4)
Primært operativ behandling etter avsvelling som regel i 8-10 dager.
- Ved gode bløtdeler anlegges gips i høyt leie i ca. 10 dager eller inntil huden lar seg rynke.
- Ved dårlige bløtdeler, forkortning og utilstrekkelig reposisjon av bruddet anlegges ekstern fiksasjon til calcaneus og cuboid/1. metatars med foten i normalstilling.
- Når bløtdelene tillater det – vanligvis etter 8-10 dagers avsvelling – planlegges operasjon, eventuelt anleggelse av Ilizarov.
- Osteosyntese med plater og skruer, eventuelt pinnefiksasjon.
- Belastning postoperativt: ”Toetouching”. Gradvis økende belastning etter 6 uker.
Komplikasjoner: (2, 3)
- Bløtdelsproblemer er hyppig forekommende.
- Stivhet og smerter i leddet.
- Artrose
- Pseudartrose
Prognose:
Noe delte meninger her. Det er en vanskelig skade å behandle på grunn av kommunisjon av tibia, leddinkongruens og assosierte bløtdelsskader. Madsen (1) angir tilfredsstillende resultater hos bare 30-50% av pasientene. De siste 10-15 årene har bløtdelsskaden ved pilon tibiale frakturer vært en av de viktigste prognostiske faktorene.
Gode resultat hos 60-80% avhengig av skadetype og behandlingsvalg (3).
Referanser:
(1) Madsen J E. Distale intraartikulære tibiafrakturer – pilon tibiale I: Madsen, Flugsrud (red). Avansert bruddbehandling. Hamar, Legeforlaget 2005, s. 150-157.
(2) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. Oslo, Legeforlaget 2001.
(3) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.
(4) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.
(5) Madsen J E. Utlånt bilde. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus, 2006.