Tåfrakturer
Inndeling:
Følgende inndeling er brukt (1):
 |
Fraktur 1. tå (5). |
|
Stortåfraktur |
Fraktur av II.-V. tå |
|
Forekomst:
Hyppig. Intraartikulære frakturer forekommer hyppigst i stortåens grunnledd (2).
Etiologi:
Direkte traume, stukning eller klemming. Et direkte traume medfører oftest tverrfrakturer og eventuelt kominutte frakturer. Et indirekte traume gir skrå- eller spiralfrakturer (1, 2).
Symptomer/Funn:
Hevelse, smerte ved belastning og misfarging. Eventuell dislokasjon (1, 2).
Undersøkelser: (1, 2)
Anamnese:
- Adekvat traume.
- Smerter ved belastning.
Klinisk undersøkelse:
Undersøkelse av ankel/fot
- Inspeksjon: Hevelse. Misfarging. Eventuell dislokasjon.
- Bevegelighet: Redusert.
- Palpasjon: Palpasjon gir smerter lokalisert til frakturen.
Røntgen:
- To plan: front og side.
Behandling: (1, 3)
|
Fraktur |
Behandling |
|
Stortåfraktur
|
Sår renses. Neglen beholdes hvis mulig, evakuer eventuelt hematom under neglen. Frakturen støttes enten med taping til nabotå, stortåskinne eller kamgips i 2-4 uker. Reponer dislokerte frakturer. Pinner brukes hvis frakturen har glidd. Gips i 3-4 uker. Dislokerte frakturer opereres. Udislokerte behandles med kamgips eller stortåskinne i 4 uker. |
|
Fraktur av II.-V. tå |
Disloserte frakturer reponeres. Tåen tapes så til nabotå i 3-4 uker. |
Taping av stortåfraktur (4). |
Taping av 2.-3. tå (4). |
Komplikasjoner:
- Smerter opp til 1 år etter en intraartikulær stortåfraktur (1).
Referanser:
(1) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. Oslo, Legeforlaget 2001.
(2) Grøntvedt T. Akutte fotskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 395-399.
(3) Mølster A. Frakturer og luksasjoner i foten: Midt- og forfot. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 389-393.
(4) Tapingen er utført av gipstekniker ved Legevakten i Oslo, 2005.
(5) Hvaal K. Utlånt bilde. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus. 2006.