Talusfrakturer

Inndeling:

Det finnes flere måter å dele inn talusfrakturene på, men den mest kjente er etter Hawkins (1, 2, 3, 4).

Brudd gjennom collum tali deles inn i fire typer etter dislokasjonen av bruddet:

Typisk lokalisasjon av talusfraktur gjennom collum tali (6).

Brudd av processus lateralis deles inn i fire typer etter størrelse og knusning av fragmentet:

Brudd av processus lateralis kalles også for snowboardankel, og er en sjelden form for fraktur som oppstår hos ca. 3% av alle ankelskader hos snowboardkjørere.

Corpusfrakturer deles inn i horisontale, sagittale eller koronale brudd.

Forekomst:

Talusfrakturer forekommer sjelden. Ca. 1/5 eller mindre i forhold til calcaneusfrakturer (1).

Etiologi:

Den typiske årsaken er fall med foten i dorsalfleksjon. Ved samtidig kraftig inversjon kan talus totalluksere, og det blir gjerne da en åpen skade (2).

Spesielle forhold ved talus:

Ca 60% av knokkelen har ikke brusk på overflaten. Det er ingen muskel- eller senefester, og det er derfor bare leddkapsel og synovialhinne som blir vei for karinngang. Det er til gjengjeld mange ligamenter med blodårer. Ved større dislokasjoner blir de større arteriene revet av og faren for osteonekrose er proporsjonal med graden av frakturdislokasjon (1).

Symptomer/Funn:

Udislokerte brudd i trochlea tali og collum tali gir smerter og hevelse. Hevelse og ømhet under malleolene eller foran leddspalten fortil. Smerter ved belastning. Dislokert brudd av trochlea tali gir typisk irreponibel feilstilling (2, 3, 5).

Undersøkelser: (2, 3)

Anamnese:

• Fall fra høyde eller bilulykke.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av ankel/fot

• Inspeksjon: Hevelse og feilstillinger.
• Bevegelighet: Nedsatt på grunn av smerter, hevelse og feilstillinger.
• Palpasjon: Distal puls. Palpasjonsøm under malleolene eller foran leddspalten fortil.

Anamnese og klinikk er viktig for videre utredning.

Fraktur av talus (1).

Røntgen:

• Bilde i tre projeksjoner: Front/side/skrå bakfot.

CT:

• 2D-rekonstruksjon.
• Brudd i processus lateralis (snowboardankel) og processus posterior (”kickers ankle”) kan ofte bare diagnostiseres ved CT.

MR:

• MR kan være nødvendig.

Behandling: (2, 3)

Det er anbefalt en aktiv behandling av de fleste brudd i talus.

• Brudd i collum tali opereres med åpen reposisjon og kompresjonsskrueosteosyntese for å gjenopprette sirkulasjon gjennom det distale caput/collum-fragmentet inn i det vaskulært truede trochlea-fragmentet.
• Brudd i processus lateralis behandles ut fra graden av dislokasjon og størrelse på fragmentet:

1. Grad 1 og 2a behandles med gips i 6 uker.
2. Grad 2b behandles med skruefiksasjon.
3. Grad 3 behandles primært med gips og eventuelt fjerning av fragmentene ved manglende tilheling eller smerter.

Belastning:

Corpus- og collumfrakturer avlastes med fotavvikling i 12 uker. MR-kontroll etter 12 uker for å kontrollere vitaliteten i trochlea før man lar pasienten begynne å belaste.

Komplikasjoner: (2, 3, 4)

• Segmentalt kollaps.
• Avaskulær nekrose.
• Sekundær artrose. Både subtalar og talocrural artrose kan utvikles.
• Artrose kan unngås hos yngre dersom man transplanterer ben subchondralt ved segmentalt kollaps.
• Pseudartrose.
• Sårnekrose/infeksjon.

Referanser:

(1) Mølster A. Talusfrakturer. I: Madsen J E, Flugsrud G (red). Avansert frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 159-163.

(2) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(3) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(4) Paulsrud Ø. Brudd og luksasjoner av vristbeinet. Forelesning, Ortopedisk avdeling, Aker universitetssykehus, September 2000.

(5) Grøntvedt T. Akutte fotskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 301-317.

(6) Bahr R. Akutte ankelskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 365-379.