AO-klassifikasjon

Bakgrunn

AO (Arbeitsgemeinschaft für Osteosynthesefragen) ble grunnlagt i 1958 da 15 sveitsiske kirurger dannet en gruppe der de samarbeidet om dokumentasjon og forskning ved operativ frakturbehandling. Etter fem år hadde de samlet erfaringene med mer enn 4000 frakturer i AO-boka. Dette har dannet grunnlaget for AO-klassifikasjonen som brukes i hele verden i dag (1).

Vi har i denne webleksjonen brukt AO-klassifikasjon der det er naturlig. Ved noen frakturer er det andre typer klassifikasjoner som er mer kjent, og vi har da brukt disse.

Inndelingen (2, 3)

De ulike knoklene i kroppen deles inn etter nummer, og hver rørknokkel deles igjen inn i tre nummer etter proksimale metafyse: 1, diafyse: 2 og distale metafyse: 3.

AO-klassifikasjonen på de store knoklene (4).

Knokkel:

1. Humerus
2. Underarm
3. Femur
4. Legg
5. Rygg
6. Bekken
7. Hånd
8. Fot

Lokalisasjon på knokkel:

1. Proksimale metafyse
2. Diafyse
3. Distale metafyse

Beskrivelse av bruddet:

Proksimale metafyse: A Ekstrakapsulære brudd, B Partielt intrartikulære brudd, C Intraartikulære brudd.

Diafyse: A Enkelt brudd, B Intermediære fragmenter med kontakt, C Knusningsbrudd.

De to første sifrene angir hvor bruddet befinner seg på de lange rørknoklene, og bokstavene og undergruppene hvilke typer det handler om. Denne inndelingen gjelder for alle knoklene, og følgende eksempel er tatt fra femur: Et intraartikulært brudd i proksimale femur klassifiseres som AO 3-1-C.

Diafysære frakturer (2, 3)

Brudd i diafyseområdet inndeles i tre typer:

• Type A: Enkelt brudd
• Type B: Intermediære fragmenter der hovedfragmentene fortsatt har kontakt.
• Type C: Hovedfragmentene har ikke lengre kontakt. Det er segmentalt- eller knusningsbrudd.

Disse bruddtypene deles så inn i undergrupper som beskriver bruddtypen enda nærmere: Enkle to-fragmentsbrudd, brudd med bøyekiler og brudd med komminutte intermediære fragmenter. Diafysære brudd kan inndeles videre i undergrupper etter lokalisering.

AO-klassifisering av frakturer i diafysen (4).

Metafysære og kondylære frakturer (2, 3)

Brudd i metafysære og kondylære områder deles også inn i tre typer:

• Type A: Ekstra-artikulære metafysære brudd.
• Type B: Partielt intraartikulære brudd.
• Type C: Bikondylære brudd.

Ut i fra kommunisjonen av den artikulære og metafysære delen av disse bruddene skiller man mellom forskjellige undergrupper. Proksimale humerus, proksimale ulna , proksimale femur og ankelbrudd skiller seg ut med en avvikende inndeling.

I daglig klinisk praksis er hovedgruppene A, B og C med første undergruppe tilstrekkelig. For vitenskapelig evaluering kan ytterligere undergrupper benyttes.

For klassifisering av åpne og lukkede frakturer – se egen webleksjon.

Referanser:

(1) Haukebø A, Dahl H K . Kurs i frakturbehandling. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 9-13.

(2) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2003.

(3) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(4) Strømsøe K. Indikasjoner og prinsipp for operativ bruddbehandling. Forelesning, Aker Universitetssykehus HF, 2005.