Epifysiolysis caput femoris

Epifysiolysis caput femoris(1).

Epifysiolysis caput femoris er en glidning i vekstskiven mellom collum og caput femoris (1).

Inndeling: (2)

• Akutt glidning: Kommer akutt etter et traume.
• Kronisk glidning: Pasienten har hatt symptomene i mer enn 3 uker.
• Akutt på kronisk glidning: Intermitterende halting i flere måneder før en plutselig forverring av symptomene.

Forekomst: Det er ca. 10-12 tilfeller på Ullevål Universitetssykehus pr. år. 20% har ved første konsultasjon røntgenologisk bilateral glidning, selv om de bare har unilaterale symptomer (2).

Etiologi: Oppstår i vekstspurten i 12-15 års alder, ofte relatert til et mindre traume som for eksempel hopp ned fra en høyde. Vær spesielt oppmerksom dersom pasienten har vondt i hofte-bekken etter fall på setet. Tilstanden kan også oppstå uten noen kjent utløsende skade (1, 2).

Symptomer/Funn: Smerter i lysken eller innsiden av kneet (referert smerte). Kommer ved belastning. Ved mistanke om epifysiolyse skal terskelen for røntgenundersøkelse være lav. Det er viktig med rask diagnose og behandling for å minske risikoen for økt glidning.

Glidningen er ustabil hvis pasienten ikke kan belaste benet selv med krykker (1, 2).

Kontralateral epifysiolyse skjer gjennomsnittlig 1-2 år etter den første glidningen, og de fleste er asymptomatiske. Over 40% får før eller siden kontralateral epifysiolyse (2).

Undersøkelser:

Anamnese:

• Ungdom.
• Mindre traume før smertene oppstår.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av hofte

• Bevegelighet: Redusert innadrotasjon i hoften. Når pasienten ligger i ryggleie er det en tendens til “automatisk” utadrotasjon i hoften når man med bøyd kne fører hofte i fleksjon til 90º.
  -Palpasjon: Palpasjonsøm i lyske og innside av kne.

Tilleggsundersøkelser: (1, 2)

• Røntgen av front og ”Lauenstein-projeksjoner” bilateralt. Sistnevnte projeksjon er den viktigste når man er i tvil om det foreligger glidning og for måling av glidningsvinkelen, SA (‘slipped angle’). Glidningsvinkel på 7-12° anses som mulig glidning, SA >12° anses som sikker glidning.
• Ultralyd og MR ved negativt røntgen.
• Ved negativ røntgen tas også laboratorieprøver med infeksjonsparametre, reumatologiske prøver og eventuelle endokrinologiske prøver.

Glidningsvinkel (SA) 7-12 grader anses som mulig glidning. SA >12 grader anses som sikker glidning (2).

Behandling: (2)

• Operativ behandling med fiksasjon med en eller to skruer. Fiksasjonen skal bare hindre glidning i frontalplanet siden det er her glidningen skjer.
• Belastning: Kun benets egen vekt (ca. 10-15 kg) i ca. 2 måneder ved større glidninger, 6 uker ved de mindre.
• Man skal ikke gjøre forsøk på verken lukket eller åpen reposisjon unntatt i de meget sjeldne tilfellene hvor det foreligger akutt eller akutt på kronisk glidning > 50-60º, eller hvor epi- og metafysen helt har skilt lag som for eksempel ved høyenergetisk traume.
• Man skal ikke nagle profylaktisk på den andre hoften. Ved røntgenologisk påvist minimal glidning, eventuelt uten symptomer, skal hoften nagles in situ. Dette gjøres for å unngå ytterligere glidning.

Komplikasjoner: (2)

• Brusknekrose.
• Caputnekrose.

Prognose: (1, 2)

• Langtidsprognosen er avhengig av glidningsgrad, men er god ved liten glidning.
• 2/3 har Harris hip score over 90 poeng etter 30 års oppfølging.
• Pasientenes bevegelsesinnskrenkning bedrer seg oftest med årene ettersom caput remodelleres.
• Det er større risiko for artrose når glidningen er stor.

Referanser:

(1) Grøntvedt T. Akutte bekken-, lyske- og hofteskader. I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 247-259.

(2) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.