Proksimale femurfrakturer - generelt

Proksimale femurfrakturer omfatter collum femoris, pertrokantære og subtrokantære frakturer: (1)

Inndeling av proksimale femurfrakturer. PT = Pertrokantær. ST= Subtrokantær. (3).

Forekomst: Proksimale femurfrakturer er vanlige. I 1990 var det på verdensbasis 1,7 millioner frakturer i proksimale femur. Insidensen er høyere i Skandinavia enn i Nord-Amerika og land i Sør-Europa. Oslo er den byen i verden med høyest insidens. I Norge er insidensen over 50 % høyere i Oslo enn Sogn og Fjordane (2).

De siste tiårene har tallet på proksimale femurfrakturer i Norge og andre industrialiserte land økt i takt med at den eldre befolkningen har blitt større (2).

Risikofaktorer for proksimale femurfrakturer: (2)

• Osteoporose: Øker risikoen for denne typen brudd.

• Høy alder: Gjennomsnittsalder for frakturer i proksimale femur er hos kvinner 82 år og hos menn 77 år.

• Kjønn: Insidensen er høyere hos kvinner enn menn i alle aldersgrupper.

• Arv: Fraktur i proksimale femur hos mor, søster eller bror øker risikoen for brudd.

• Etnisk tilhørighet: I USA er det lavere insidens hos kvinner med asiatisk eller afro-amerikansk bakgrunn enn hos hvite kvinner.

• Kroppshøyde og kroppsvekt: Høye personer har en økt risiko i forhold til lave personer, og personer med lav vekt og lav BMI (body mass index) har lavere benmasse og høyere risiko for fraktur.

• Falltendens: Liten muskelstyrke, balanse, visse medikamenter, nevromuskulære- og synsdefekter påvirker falltendensen.

• Medikamenter: Langvarig bruk av systemiske kortikosteroider (minst 5 mg prednisolon eller tilsvarende pr. dag) øker risikoen for osteoporose og frakturer. Analgetika og antiepileptika øker risikoen for å falle og dermed risikoen for proksimal femurfraktur.

• Ernæring: Dårlig ernæring er en medvirkende faktor siden lav kroppsvekt og lav BMI øker risikoen for fraktur.

• Fysisk inaktivitet, alkohol og røyking er alle risikofaktorer for denne typen brudd.

• Sollys: Lite eksponering for sollys kan påvirke vitamin D-statusen og øke risikoen for brudd.

Konsekvenser av proksimale femurfrakturer: (2)

• Mortalitet: Det er økt mortalitet hos personer som har hatt en proksimal femurfraktur. Denne er uttalt både de første månedene etter bruddet og noen studier viser også at denne mortaliteten vedvarer i flere år etter traumet. Det er en nær sammenheng mellom den økte mortaliteten og pasienter med redusert mental status, redusert somatisk helse og lav fysisk funksjonsevne. Det er ingen forskjell i mortalitet mellom personer med cervikale brudd og trokantære brudd.

• Økonomi: Proksimale femurfrakturer er en stor økonomisk belastning for samfunnet, og de gjennomsnittlige 9000 proksimale femurfrakturene pr. år i Norge koster mer enn 1 000 000 000 NOK.

• Funksjonsnivå: Mange får en redusert funksjonsevne og livskvalitet, og de kan ikke lenger bo alene og er avhengige av hjelp og/eller sykehjem. Mange får en redusert gangfunksjon og smerter i den affiserte hoften.

Referanser:

(1) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. Oslo, Legeforlaget 2001.

(2) Osnes E K. Consequences of hip fracture: Epidemiological studies of men and women in Oslo, Norway. Faculty of Medicine, University of Oslo Unipub 2004.

(3) Strømsøe K. Brudd i øvre femurende. Forelesning, Ortopedisk avdelling, Aker Universitetssykehus HF, 2005.