Frakturer i femurskaftet

Inndeling: Inndeling etter AO-systemet der 3 står for femur og 2 står for diafysen (1).

• 3-2-A Enkle frakturer
• 3-2-B Innkilte frakturer
• 3-2-C Komplekse frakturer

Hver av de ulike typene har undergrupper.

Forekomst: Skaden er relativt hyppig ved en stor traumeavdeling (2).

Etiologi: Høyenergitraumer som trafikkulykker og fall fra høyder. Eldre med osteoporose med fragilitetsfrakturer gjennom femurdiafyse (3).

Symptomer/Funn: (4)

• Smerter, hevelse, akseavvik og falsk bevegelighet i lårbenet.
• Ledsagende skader av a. femoralis og/eller nervestrukturer kan forekomme.
• Kneligamentskader er hyppige ved femurfrakturer.

Undersøkelser: (3, 4)

Anamnese:

• Høyenergitraumer ofte hos yngre.
• Osteoporose ofte hos eldre.

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av kne

• Inspeksjon: Hevelse, akseavvik.
• Bevegelighet: Hofte og kne.
• Spesielle tester: Sjekk stabilitet i kne etter osteosyntese.
• Palpasjon: Perifer puls.
• Nevrologi: Sensibilitet.

Røntgen: To plan. Hele femur skal avbildes.

Behandling: (4)

• Lukket reposisjon, eventuelt åpen reposisjon hvis lukket ikke går.
• Før operasjon stabiliseres femurfrakturen med sandsekker, strekk eller gips.
• Reamet sperrenagle brukes.
• Hos unge skal ikke naglen perforere distale epifyseskive dersom denne er åpen.

Belastningsforhold vurderes etter frakturens konfigurasjon og naglens tykkelse.

Tromboseprofylakse og antibiotikaprofylaske gis.

Komplikasjoner: (5)

• Blødningssjokk i akuttfasen på grunn av hypovolemi.
• ARDS (Adult respiratory distress syndrome).
• Fettembolisyndrom.
• Tromboemboli, lungeemboli.
• Pseudartrose.
• Osteomyelitt.
• Økt lengdevekst i frakturert ben kan forekomme og bør kontrolleres etter 1 år.

Referanser:

(1) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(2) Engebretsen L. Personlig meddelelse. Aug 2005

(3) Lindgren U, Svensson O. Ortopedi. Stockholm, Lieber 1996.

(4) Metodebok i ortopedi. Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus 2001.

(5) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. Oslo, Legeforlaget 2001.