Undersøkelse av lungene/Perkusjon

Fra JournalWiki
Revisjon per 30. jun. 2014 kl. 14:51 av imported>Per
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Fremgangsmåte for å perkutere. De røde sirklene beskriver omtrentlige posisjoner for der man skal perkutere, og de grå linjene er de overflateanatomiske projeksjonene for scapula og columna.

Ved perkusjon av lungene lytter man etter resonansen når man trommer på brystkassen. Hensikten er å avsløre forandringer i lungevevet, samt avgjøre hvor endringen(e) er lokalisert.

Se også: Undersøkelse av lungene

Metode

Perkusjonen utføres på pasientens rygg og brystkasse.

Teknikk: legg ikke-dominant hånd flatt an mot thorax. Fikser dominant hånds langfinger i en bue (se bilde) og bruk den som en hammer ved å slå på langfingeren som ligger an mot thorax. Bevegelsen utføres kun i håndleddet. Bankingen må være fast og bestemt, og det holder å slå to ganger(!).

Forslag til systematisk fremgangsmåte:

  • Start øverst, mellom columna og scapula. Perkuter på hver side av midtlinjen, og sammenlign perkusjonslyden i samme nivå (sideforskjell?).
  • Perkuter også mer lateralt og på fremsiden av thorax.
  • Perkuter etter hjertedempning.

Man kan også perkutere apex pulmones (lungespissene) supraklavikulært.

Funn

Lungegrensene sett forfra (Henry Gray, 1918)
Lungegrensene sett fra siden (Henry Gray, 1918)

Normal perkusjonsfunn betegnes som sonor. Unormal perkusjonslyd kan enten ha økt resonans (hypersonor) eller redusert resonans (dempning).

Ved perkusjon forsøker vi først å finne lungegrensene. Disse skal være sidelike, og befinne seg i området costa 6 i sternallinjen, costa 8 i axillarlinjen og costa 10 i paravertebrallinjen ved ekspirert stilling. I maksimalt inspirert stilling befinner de seg ved costa 8 i sternallinjen, costa 10 i axillarlinjen og costa 12 i paravertebrallinjen. Dette tilsvarer grensene for pleurasekken.

Husk at disse grenseverdiene kun er omtrentlige og at det finnes individuelle variasjoner.

Dempning

Dempning der det normalt skal være sonor lyd tilsier at det er mindre luftholdig vev. Dette kan blant annet skyldes lungeinfiltrat, atelektase, tumor og pleuravæske.

Hypersonor

Iblant vil man også treffe på pasienter med hypersonor perkusjonslyd, der perkusjonslyden er hulere enn normalt, det vil si at det er økt luftvolum og muligens redusert fast vev i lungene. Mulige årsaker til dette kan være:

Endrede lungegrenser

Ved sykdom kan lungegrensene forskyves oppover eller nedover, sidelikt eller asymetrisk. Den sonore perkusjonslyden over normalt lungevev skilles fra dempet perkusjonslyd som kan representere høyt- eller lavtstående diafragma, pleuravæske m.m.. For eksempel vil man ved en unilateral lobær pneumoni som rammer nedre lungelapp, kunne oppdage en høytstående lungegrense på aktuelle side pga. parapneumonisk eksudat.

Video: Perkusjon av thorax ved lungeundersøkelse

I denne videoen demonstrerer stipendiat Stina Gregersen ved UiO hvordan man gjennomfører perkusjon ved lungeundersøkelse: