Pleuravæske
Pleuravæske er en serøs væske mellom parietale og viscerale pleura produsert av hinnene selv.
Funksjonen til normalt forekommende pleuravæske er å redusere friksjonen mellom hinnene som glir over hverandre under respirasjonen.
Økt mengde pleuravæske, for eksempel som følge av en inflammasjon som affiserer pleura, gir dyspné, dempning basalt (pga tyngdekraften) ved perkusjon, svekket respirasjonslyd (der hvor det er dempning) og gjerne sideforskjell.
Patologisk pleuravæske kan også inneholde puss (empyem), blod eller lymfe, samt maligne celler i tilfeller hvor pleuravæsken forårsakes av kreft.
Ved røntgen thorax sees pleuravæsken på den affiserte siden, eventuelt bare som utvisket sinus ved små mengder pleuravæske. Pleuravæsken kan tappes, og man velger da gjerne den siden som er mest affisert. Tappingen gjøres som oftest ultralydveiledet av røntgenlege på sykehus. Ved behov kan man sende noe av pleuravæsken til bakteriologisk og/eller cytologisk undersøkelse (sistnevnte hvis man mistenker kreft).
I forbindelse med pleuratappingen kan man legge inn et kateter tilkoblet slange og oppsamlingspose hvis det er mistanke om vedvarende produksjon av pleuravæske og ønske om kontinuerlig drenasje. Man bruker da gjerne et såkalt pigtail-kateter, som blir liggende med en "krøllet" hale innvendig i pleurahulrommet slik at kateteret ikke skal gli ut. Etter tapping av 1-2 liter, kan det være lurt å klemme av kateteret noen timer for å unngå ukompensert tap av væske, elektrolytter og proteiner. Ved seponering av et pigtail-kateter klipper man opp ledetråden som opprettholder krøllen på halen, slik at kateteret retter seg ut og kan trekkes ut uten særlig motstand.
Pleuratapping går oftest ukomplisert, men kan i blant føre til pneumothorax, hemathorax eller empyem. En sjelden gang kan det oppstå blødning i f.eks. lever eller lunge hvis man har stukket feil og truffet organer utenom pleura. Det er vanlig å bestille et røntgen thorax ca 2 timer etter tapping for å forsikre seg om at det ikke foreligger en komplikasjon, først og fremst for å utelukke pneumothorax.
Lungeemboli kan gi økt pleuravæske.
Ved påvisning av pleuravæske er det viktig å fastslå om væsken er et transudat eller et eksudat.
Se også
Ekstern lenke (videoanimasjon)
- NHI:Pleuravæske (sist sjekket 21.8.13)
