Pulmonal hypertensjon

Fra JournalWiki
Revisjon per 20. nov. 2011 kl. 15:38 av imported>Arne
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Pulmonal hypertensjon er en tilstand der blodtrykket i lungene er forhøyet.

Klassifikasjon

Klassicasjonen følger WHOs revisjon i Venezia, 2003:

WHO Gruppe I: Pulmonal arteriel hypertensjon (PAH)

  • Idiopatisk (IPAH)
  • Familiær (FPAH)
  • Assosiert med andre sykdommer (APAH): kongenitale shunter i hjertet, portal hypertensjon, HIV, scleroderma, etc.
  • Assosiert med venøs eller kapillarsykdom

WHO Gruppe II: Pulmonal hyperetensjon assosiert med venstresidig hjertesykdom

  • Atriell eller ventrikulær sykdom
  • Klaffesykdom (f. eks. mitralstenose)

WHO Gruppe III: Pulmonal hyperetensjon assosiert med lungesykdommer og/eller hypoksemi

WHO Gruppe IV: Pulmonal hyperetensjon med årsak i kronisk trombotisk og/eller embolisk sykdom

  • Lungeemboli (pga. DVT, and andre typer emboliske sykdommer; parasitt- eller tumorembolier)

WHO Gruppe V: Diverse

  • Iatrogene: østrogener, fenfluramin

Patogenese

WHO Gruppe I: Ukjent patogenese.

WHO Gruppe II: Hjertets manglende evne til å pumpe blod ut av hjertet gjør at blodet hopes opp i lungekretsløpet (oppstrøms for venstre atrium).

WHO Gruppe III: Pulmonal hyperetensjon assosiert med lungesykdommer og/eller hypoksemi

  • KOLS: Emfysem gir større og færre alveoler, som reduserer mengden kapillarer i lungene, og dermed summert gir mindre rom for blodet å gå gjennom. Dette belaster høyre hjertehalvdel, og kan føre til høyresidig hjertesvikt.
  • Interstitiell lungesykdom: Fibrosering og ødem i septa gir redusert gassvekslingsevne og dermed hypoksemi.

WHO Gruppe IV: Embolier i lungene fører til redusert gjennomstrømning i lungekretsløpet og økt trykk nedstrøms for embolus; kan også føre til høyresidig hjertesvikt pga. økt belastning.

Sypmtomer og tegn

Referanse

Clinical classification of pulmonary hypertension. Simonneau G, Galiè N, Rubin LJ, et al.. MJ. Am. Coll. Cardiol. 2004;43;5S–12S. (→DOI)

Kilder

Douglas G, Nicol EF, Robertson C: Macleod's Clinical Examination, 12. utgave. Churchill Livingstone 2009 (BIBSYS)