ERYSIPELAS (Rosen)
|
EPIDEMIOLOGI
Erysipelas er en vanlig infeksjon.
Insidens ca 200 per 100.000 innbyggere per år.
Erysipelas forekommer hyppigere hos de eldre som ofte har predisponerende faktorer som:
- Kroniske hudlesjoner (staseeksem, tinea pedis, lymfødem, ulcus cruris)
- Kreft
- Hjertesvikt
- Diabetes mellitus 9
ETIOLOGI
AGENSETIOLOGI
Vanligste agens er beta-hemolytiske gruppe A streptokokker.
S.aureus kan være årsak ved abscess eller ulcus som utgangspunkt. 1
RISIKOFAKTORER: Alle typer brudd i hudbarrieren, inflammasjoner, preeksisterende hudinfeksjoner og ødem predisponerer for erysipelas. Inngangsporten kan være umulig å identifisere.
Infeksjonen kan også spres hematogent.
Mulige infeksjonsfoci:
- Sprekker i huden (typisk mellom tær)
- Tinea pedis
- Impetigo
- Varicella
- Lymfødem (f.eks lymfatisk obstruksjon postoperativt ved venectomier eller aksille-glandel-toilette-kirurgi)
- Eksem
- Ulcus cruris
- Ødem som følge av veneinsuffisiens
- Traumatiske sår 1,8,9
DIAGNOSTIKK
SYMPTOMER:
- Lokal smerte
- Ømme lymfeknuter
- Feber forekommer ofte, evt. med frostanfall
- Evt. påvirket allmenntilstand med hodepine, kvalme/oppkast
Høy feber, hodepine og kvalme kan forekomme som prodromalsymptomer og debutere før hudforandringene.
KLINISKE FUNN:
- Ødematøst, erytematøst, utslett som er skarpt avgrenset i forhold til normal hud
- Lokale tegn til betennelse (calor, rubor, tumor)
- Vanligste predileksjonssteder er legger og ansikt, sjeldnere hender og underarmer
- Epidermal avløsning i randen av utslettet
- Lymfangitt og hevelse av regionale lymfeknuter
- Ødemet rundt hårfoliklene kan gi små innbukninger i huden som gir et appelsinskallutseende ("peau d'orange")
- Evt. sepsisutviklning
SUPPLERENDE US.:
- CRP, leukocytter
- Nyrefunksjonsprøver og koagulasjonsprøver mer alvorlig infeksjon
- Sårsekret til dyrkning ved væskende sår/bullae
- Blodkultur 1,9
 |
Erysipelas lokalisert til og rundt venstre øre. Det ses et skarpt avgrenset, høyrødt erytematøst utslett med hevelse. 5 |
 |
Erysipelas lokalisert til leggen. 6 |
DIFFERENSIALDIAGNOSER
ERYSIPELAS | CELLULITT | NEKROTISERENDE FASCIITT | |
Lokalisasjon | Overfladisk - øvre dermis | Dypere i huden - dypere dermis og subkutant fettvev | Dypere i huden langs muskelfasciene |
Smerter | + | +++ | ++++ |
Avgrensing til normal hud | Ofte skarp Epidermal avløsning i randsonen | Ofte uskarp | Kan være uskarp og skarp |
Utvikling | Mer langsom utvikling | Rask utvikling med affeksjon av dypere lag. | Rask progresjon! Nekroseutvikling i sluttstadiet |
Agens | Betahemolytiske gruppe A streptokokker | S. aureus | Type 1: Blandingsinfeksjon med stafylokokker, streptokokker, e-coli og anaerobe bakterier |
Allmennsymptomer | + | +++ | ++++ |
Farge | Høyrødt | Blekrosa ofte | I startfasen blekrosa, evt. blålig1,2,3,4,8 |
Andre differensialdiagnoser er:
- Herpes zoster tidlig stadium: ofte smerter/ svie før utbrudd, blemmer i utslettet
- Erytema migrans: svakt erythematøst, sirkelformet utslett, 2-14 dager etter flåttbitt
- Erysipeloid: sjelden tilstand, rød hevelse, bakterier overført ved håndtering av fisk/kjøtt
- Fototoksisk legemiddelreaksjon
- Solforbrenning
- Sekundærinfisert eksem
- Dyp venetrombose 1,7
BEHANDLING
BEHANDLINGSVARIGHET: Som regel 7-10 dager
ANTIBIOTIKABEHANDLING:
Antibiotikavalget kan justeres etter at resultatet til bakteriologisk us. med resistensbestemmelse foreligger.
Primærhelsetjenesten: | Sekundærhelsetjenesten |
Fenoksymetylpenicillin
Erytromycin eller Klindamycin
| Alvorlig infeksjon: Benzylpenicillin i.v. Mindre alvorlig infeksjon: Fenoksymetylpenicillin p.o
|
ANDRE PUNKTER I BEHANDLINGEN:
- Elevasjon og immobilisering av affisert område
- Behandling av evt. disponerende faktorer
- Drenering av evt. abscess 1
- Utslettets grense mot normal hud bør markeres med en penn for å overvåke infeksjonens utviklingshastighet og grad
Når henvise?
- Mistanke om nekrotiserende fasciitt
- Behov for drenasje av evt. abscess, som ikke kan gjøres i primærhelsetjenesten
- Rask symptomprogresjon
- Høy feber
- Påvirket allmenntilstand
- Høy crp
- Erysipelas i ansiktet 7
KOMPLIKASJONER
- Lymfangitt: Obstruksjon og skade av lymfebaner som disponerer for residiverende cellulitter
- Lokal nekrose og abscessdannelse 1
PROGNOSE
Prognosen er god ved adekvat behandling.
Residivrisikoen øker ved affeksjon av lymfebanene. 1
REFERANSER
1 NEL: http://legehandboka.no/hud/tilstander-og-sykdommer/erytemer/erysipelas-1695.html, (01.08.14)
2 NLH: http://legemiddelhandboka.no/Terapi/søker/+%2Bnekrotiserende+%2Bfasciitt/2178, (01.08.14)
3 NEL: http://legehandboka.no/hud/tilstander-og-sykdommer/erytemer/cellulitt-1690.html, (01.08.14)
4 NEL: http://legehandboka.no/hud/tilstander-og-sykdommer/systemiske-sykdommer/gas-infeksjoner-5643.html, (01.08.14)
5 WikimediaCommons: http://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Erysipelas#mediaviewer/File:Erysipel3.jpg, (01.08.14)
6 Uptodate: http://www.uptodate.com/contents/image?imageKey=ID/82542&topicKey=ID%2F7670&source=outline_link&search=erysipelas&utdPopup=true, (01.08.14)
7 Legevakthåndboka:http://www.lvh.no/symptomerogsykdommer/hud/bakterielle_hudinfeksjoner/erysipelas,(01.08.14)
8 Uptodate: http://www.uptodate.com/contents/cellulitis-and-erysipelas?source=search_result&search=erysipelas&selectedTitle=1%7E36,(01.08.14)
9 J Chelsom, A Halstensen. Infeksjoner med gruppe A-streptokokker i hud, bløtdeler og blod. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:3310 – 4
10 https://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/terapikapitler/hud-og-blotdeler/erysipelas-cellulitt/Sider/default.aspx (06.09.15)
11 https://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/terapikapitler/hud-og-blotdeler/erysipelas-cellulitt/Sider/default.aspx (06.09.15)