Total achillesseneruptur

Total achillesseneruptur (2)

Achillessenen er kroppens kraftigste sene. Den tåler 1000 kg før den slites i stykker, og ved løping kan belastningen bli opptil 600 kg (1).

Forekomst:

Totale achillessenerupturer oppstår helst hos middelaldrende personer, men kan også oppstå hos idrettsutøvere med raske retningsforandringer, hopp og eksplosiv muskelkontraksjon (ballidrett og friidrett). Den typiske pasienten er en tidligere aktiv idrettsutøver som etter et opphold gjenopptar aktiviteten. Gjennomsnittsalder er 40 år (1, 2).

Etiologi:

Degenerative forandringer (tendinose) har svekket senen så mye at den ryker ved plutselig, kraftig belastning. Oppstår ved kraftig kontraksjon av leggmuskulaturen samtidig med en forlengelse (eksentrisk belastning). Oppstår ofte i det segmentet av senen som har dårligst blodforsyning, 2-6 cm proksimalt for festet på calcaneus (1, 2).

Symptomer/Funn: (1)

• Akutt, intens smerte lokalisert til achillessenen.
• Ofte et hørbart smell. Pasienten kan snu seg for å se ”hvem som sparket til ham”.
• Pasienten kan ikke gå på tærne og mangler normal fotavvikling.

Undersøkelser: (1, 2)

Anamnese:

• Typisk middelaldrende.
• Idrettsaktivitet med løp eller ballspill.

Achillesseneruptur under operasjon (3).

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av ankel/fot

• Inspeksjon: Etter hvert fylles defekten av blod og ødem, og huden over området misfarges.
• Bevegelighet/styrke: Nedsatt kraft i plantarfleksjon.
• Spesielle tester: Positiv Thompsons test.
• Palpasjon: Ved palpasjon med en finger på hver side av senen kan man følge denne fra calcaneus til den forsvinner i rupturområdet, for så å komme tilbake igjen 2-3 cm lenger proksimalt. Ved ferske skader får pasienten smerter ved palpasjon av rupturen.

Radiologi:

• Ultralyd eller MR ved tvil.

Behandling: (2)

Det er noen delte meninger om behandlingen av achillessenerupturer.

Alternativ 1:

• Idrettsaktive pasienter og andre med høyt aktivitetsnivå bør opereres akutt med sutur av senen. Ankelen immobiliseres med ortose eller gips i spissfotstilling 2 uker postoperativt.
• Etter 2 uker mobiliseres ankelen i ROM-walker (Range of motion) med fri plantarfleksjon og gradvis tiltagende dorsalfleksjon ut fra nullstilling de neste 4 ukene.
• Tidlig bevegelse og belastning av en suturert sene øker kollagendannelse, remodellering og styrke i senen.

Alternativ 2:

• Konservativ behandling med gips i ankelen i spissfotstilling i 4 uker, deretter gips med lett plantarfleksjon i 4 nye uker. Ved gipsfjerning etter 8 uker får pasienten oppbygg under hælen på ca. 2 cm i ytterligere 4 uker.
• Deretter forsiktig opptrening av styrke og spenst.
• Denne behandlingen fører til en tilheling med forlengelse av senen, og dermed tap av spenst i leggmuskulaturen.
• Metoden anbefales ikke til idrettsutøvere.

Komplikasjoner: (2)

• Risiko for reruptur etter operasjon er 1-2 %.
• Risiko for reruptur uten operasjon er 10-30 %.
• Infeksjonsrisiko ved operasjon er 5-10 %.

Annet:

Oversette totale achillessenerupturer forekommer relativt ofte. Pasienten merker da en svakere leggmuskulatur og en unormalt fotavvikling. De har manglende tågange og svak plantarfleksjon. Pasientene bør opereres med reseksjon av interponert arrvev i rupturspalten, mobilisering av sene og muskel proksimalt og ende til ende-sutur med forsterkning av enten senen til m. plantaris longus eller fascie-/senedrag fra proksimale del av senen. Rehabilitering som ved primærsutur, men noe mer forsiktig progresjon (2).

Referanser

(1) Retningslinjer og behandlingsrutiner, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2002.

(2) Grøntvedt T. Akutte leggskader I: Bahr, Mæhlum (red). Idrettsskader. Oslo, Gazette 2002, s. 337-348.

(3) Engebretsen L. Utlånt bilde. Aug 2005.

(4) Gipsingen er utført av gipstekniker ved Legevakten i Oslo, 2005.