HEPATITT A

EPIDEMIOLOGI

• 1,4 millioner tilfeller i verden per år ⁵
• Ca. 40 årlige tilfeller i Norge ¹
• Kan opptre som epidemi, men forekommer helst sporadisk

Høyest forekomst av hepatitt A i subsahariske Afrika og på det indiske subkontinent.

ETIOLOGI

AGENS:

• Hepatitt A virus
  -27 nm RNA hepatovirus som tilhører picornavirus-familien
  -Overlever til 85°C, er resistent mot frysning, rengjøringsmidler og syrer
  -Inaktiveres av formalin og klor¹

PATOGENESE

• Inflammasjon i leveren gir skade på levercellene og påfølgende celledød
• Levercellene ødeleges av en celle-mediert immunrespons¹

SMITTE

• Fekal-oral
• Smitter fra person til person ved nærkontakt, via mat og vann
• Blod og avføring er infeksiøs i inkubasjonstiden (2-6 uker) og i tidlig sykdomsfase
• Mest smittsom to uker før debut av ikterus og/eller stigning i leverenzymene
• Etter hvert som transaminasene topper seg, reduseres smittsomheten
• Viremi opptrer raskt etter etablert infeksjon og vedvarer gjennom perioden med leverenzymstigning. ³

RISIKOFAKTORER

• Stoffmisbrukere
  -Hepatitt A har vært endemisk blant norske stoffmisbrukere, siste utbrudd 1995-99.
• Import fra utlandet
  -Hepatitt A er utbredt både i Europa og i mange U-land. Ofte subklinisk infeksjon eller mildt forløp i lokalbefolkningen, særlig hos barn <7 år.
• Dårlig hygiene ¹

DIAGNOSTIKK

SYMPTOMER
Infeksjonen kan forløpe asymptomatisk, subklinisk eller med klare kliniske symptomer.
Jo høyere alder, desto større risiko for å utvikle symptomer. Ca. 30 % av barn og 70 % av voksne utvikler symptomer.

Preikterisk fase:

• ikterus
• slapphet
• trøtthet
• feber
• nedsatt matlyst
• vekttap
• vedvarende verking/ubehag i h.hypokondrium
• leddsmerter
• diaré¹

Ikterisk fase

• Varer 4-30 dager
• Begynner med mørkfarging av urin (konjugert bilirubin)
• Deretter avfarget avføring og gulsott

• Den akutte sykdomsfasen varer vanligvis 1-3 uker
• Rekonvalensperiode med asteni kan vare i 2-3 måneder¹

FUNN

• Ikterus
• Hepatomegali
• Splenomegali
• Bradykardi
• Lymfadenopati baktil på halsen¹

SUPPLERENDE UNDERSØKELSER

• Forhøyet bilirubin, ASAT, ALAT, evt. albumin
• Serologi: anti- HAV antistoffer
  --> Både IgM og IgG er til stede tidlig i sykdomsforløpet
  --> IgM anti-HAV sammen med klinikk er gullstandard for å påvise akutt sykdom
  --> IgG anti-HAV når toppverdien etter 1 mnd og holder seg forhøyet hele livet
  --> Påvisning av anti HAV (IgG) alene tyder på tidligere gjennomgått infeksjon evt. vaksinert, og indikerer immunitet mot nye HAV infeksjoner.^1,2

NÅR HENVISE

• Dersom pasienten virker syk (subjektive og objektive funn), bør vedkommende innlegges sykehus for å få verifisert diagnosen
• Enkelte pasienter må innlegges for intravenøs væskebehandlng pga.uttalt kvalme og brekningstendens¹

DIFFERENSIALDIAGNOSER

• Hepatitt B, C, D og E (Hepatitt A og E er akutte infeksjoner som smitter fekalt-oralt, mens hepatitt B, C og D kan være akutt/ kronisk og smitter via kroppsvæsker)
• Epstein-Barr virus
• Cytomegalovirus
• Gulfeber: endemisk
• Herpes simplex virus: orale, genitale og kutane manifestasjoner: hepatitt er en sjelden komplikasjon
• Adenovirus: involverer ofte respirasjonssystemet og GI-traktus
• Ikke-infeksiøs hepatitt (gallestase- icterus)
• Toksisk hepatitt ²

BEHANDLING

• Det finnes INGEN SPESIFIKK BEHANDLING
• Behandlingen er støttende og inkluderer hvile, balansert kosthold, unngåelse av hepatotoksiner som alkohol og paracetamol
• Sykehusinnleggelse
  -Aktuelt for de 30 % som er symptomatiske med dehydrering, avkrefting, koagulopati, encefaopati eller andre tegn på hepatisk dekompensering. ^1,4

FOREBYGGING

• Smittevernarbeid overfor pasienter og risikogrupper
• God vann- og næringsmiddelhygiene
• Vaksinering av særlig smitteutsatte
• Immunglobulin gir kortvarig beskyttelse (3-5 mnd). Dersom det gis innen to uker etter eksponering, er behandlingen 70-90 % effektiv. ^1,2

OM VAKSINEN:
Folketrygden dekker vaksine til stoffmisbrukere, pasienter med økt blødningstendens, kronisk leversykdom og særlig smitteutsatte ved utbrudd. Målgruppen for vaksinasjon bestemmes av smittevernansvarlig kommunelege i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
To ulike vaksiner er tilgjengelige. Begge inneholder hepatitt A-virus dyrket i cellekultur av humane, diploide celler, inaktivert med formalin og bundet til adjuvans. Begge vaksinene gir minst 95 % beskyttelse. To doser trengs for langvarig beskyttelse. ³

KOMPLIKASJONER

• Vanligere med komplikasjoner blant personer over 50 år og ved samtidig hepatitt C
• Langvarig forløp hos 10-15 % (flere måneder med vedvarende feber, kraftig kløe, ikterus, diaré, vekttap og malabsorpsjon.)
• Fulminant hepatitt med encefalopati i meget sjeldne tilfeller ^1,2

PROGNOSE

• 85 % friske etter 3 mnd.
• Gjennomgått sykdom gir varig immunitet (IgG-antistoffer)
• Ingen overgang til kronisk hepatitt eller kronisk bærertilstand
• Total mortalitet 0,3 %, men øker til 2 % hos voksne over 40 år. ^1,2. Mortaliteten er høyere hvis alvorlig underliggende sykdom eller samtidig kronisk leversykdom, f.eks HCV. ⁴

REFERANSER

¹ NEL: https://vpn2.uio.no/+CSCO+0h756767633A2F2F79727472756E61716F62786E2E6162++/mage-tarm/tilstander-og-sykdommer/lever/hepatitt-a-2296.html (25.01.15)

¹ UpToDate
http://www.uptodate.com/contents/overview-of-hepatitis-a-virus-infection-in-adults?source=search_result&search=hepatitis+a&selectedTitle=1%7E150 (05.03.15)

³ Folkehelseinstituttet
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content6493&Main6157=6287:0:25,5499&MainContent6287=6493:0:25,6833&Content6493=6441:82748::0:6446:48:::0:0 (05.03.15)

⁴ Ormaasen V, Jensenius V, "Håndbok for Infeksjonsmedisinsk avdeling", Oslo universitetssykehus, Ullevål, Utgave 5/2013