HEPATITT C
|
Hepatitt C er et infeksiøst, hepatotropt RNA-virus som hører til Flavivirus familien. Infeksjonen kan presentere seg som akutt sykdom (f. eks fatigue, leddsmerter, gulsott) hos 1/3 av pasientene, men de fleste er asymptomatiske. Kronisk infeksjon fører til leverinflammasjon og fibrose, og en del av pasientene utvikler cirrhose og leversvikt eller levercancer etter en periode på 20-50 år. Infeksjonen går sjelden over spontant hos pasienter med kronisk infeksjon. 2
EPIDEMIOLOGI
- I 2014 ble det meldt 1212 tilfeller av hepatitt C til MSIS
- I høyrisikogruppen aktive og tidligere sprøytemisbrukere er det påvist en prevalens på ca. 70 %
- Hepatitt C-virus er det hyppigst forekommende hepatotrope virus i Norge og den ledende årsak til levertransplantasjon
- På verdensbasis er omlag 170 millioner mennesker infisert
- Høyeste prevalens er i Egypt og Sørøst-Asia 1
ETIOLOGI
AGENS/PATOGENESE:
- Hepatitt C virus er et enkelttrådet RNA-genom og tilhører gruppen flavivirus
- Viruset er både hepatotropt og lymfotropt, muterer ofte, og gir en utilstrekkelig immunrespons som resulterer i kronisk infeksjon med vedvarende stimulering av immunapparatet. Persisterende infeksjon ser ut til å ha sammenheng med dårlig CD4 og CD8- T celle respons.
- 20-50 % vil oppleve spontan remisjon. Hos de resterende vedvarer viremien og gir ulike grader av leverbetennelse og fibrose.
- Ekstrahepatiske manifestasjoner er forbundet med autoimmune eller lymfoproliferative tilstander 1,5
SMITTE
- Mennesket er eneste kilde for infeksjon
- Inkubasjonstid 4-12 uker
- HCV-RNA kan påvises i blod allerede 1-2 uker etter smitte
- Inokulasjon med blod og blodprodukter mest vanlig (iv.stoffmisbruk!)
- Lav risiko for vertikal smitte fra mor til barn. Ved påvist smitte følges barnet opp av barnelege. Amming gir ikke økt risiko for overføring av viruset.
RISIKOFAKTORER
- Stoffmisbruker
- Overføring av blodprodukter
- Mange seksualpartnere
- Stikkuhell (3-5 % risiko for smitte)
PERSONER SOM BØR UNDERSØKES MED TANKE PÅ HEPATITT C- SMITTE |
|
DIAGNOSTIKK
SYMPTOMER
- Ofte milde symptomer i akutt fase (forsinker diagnostikken)
- Ikterus
- Slapphet
- Kvalme
- Magesmerter
- Diaré
- Feber
- Symptomene kommer ofte etter 7-8 uker etter smitten.
- Infeksjonen blir kronisk i de fleste tilfellene (75 %)- oftest uten symptomer- men oppdages når komplikasjonene oppstår.
- Ekstrahepatiske manifestasjoner i form av glomerulonefritt og kryoglobulinemi (uvanlig sykdomstilstand som skyldes utfelling av bestemte proteiner i blodkar ved eksponering for kulde) er sjeldne
KLINISKE FUNN
- Vanligvis uten anmerkning.
- Ved akutt symptomatisk hepatitt C (ca 20-30 %) ses ikterus (15 %) og i blant hepatosplenomegali
- I sent stadium, ved levercirrhose, kan det utvikles tegn på portal hypertensjon eller leversvikt med spider nevi, forstørret lever, ascites 4
SUPPLERENDE UNDERSØKELSER 1,3
HCV-antistoffer HCV- RNA |
|
|
ALAT | Varierende | |
Bilirubin | Vanligvis normal | |
ALP | Normal/lett forhøyet | |
Albumin | Normal, men synker ved leversvikt | |
INR | Vanligvis normal, hvis forhøyet tyder det på alvorlig leverskade | Andre prøver
|
Genotyping og kvanitering av virus | For å avgjøre valg av legemiddel, dosering og behandlingslengde | Andre undersøkelser
|
DIFFERENSIALDIAGNOSER
- Hepatitt A
- Hepatitt B
- Hepatitt D (ved samtidig hepatitt B)
- Hepatitt E
BEHANDLING
Målet med behandlingen er å kurere. Behandlingen skal også stabilisere eller i beste fall forbedre leverhistologien og det kliniske forløpet. 2
HCV-genotypen er den viktigste prediktive faktoren for behandlingsrespons og er nødvendig for å kunne ta stilling til behandlingstid og dosering.
AKUTT INFEKSJON | KRONISK INFEKSJON: hvem skal behandles? | KRONISK INFEKSJON: hvordan behandle? | EFFEKT AV BEHANDLING: hvordan måles den? |
Ingen spesifikk behandling mot akutt eksponering for hepatitt C. Samme behandling som kronisk hepatitt C hvis man velger å behandle! | Må særlig behandle dem som har risiko for å utvikle progressiv leversykdom, altså de som har;
| Behandler ut fra genotype 1-6. Bruker ulike kombinasjonsbehandlinger med peginterferon-alfa, ribavirin og proteasehemmer. DAA (direktevirkende antivirale midler) er nye interferonbaserte regimer på markedet (spesialistoppgave) | SVR (sustained virological response) er surrogatmarkør for vellykket behandling. SVR er definert som ikke påvisbart HCV-RNA i serum 6 mnd. etter avsluttet behandling.
|
KOMPLIKASJONER
- Kronisk infeksjon
- Cirrhose
- Dekompensert leversykdom
- Hepatocellulært carcinom 1
PROGNOSE
Med nyere behandling blir ca. 90 % kurert.
REFERANSER
1 NEL:
https://vpn2.uio.no/+CSCO+0h756767633A2F2F79727472756E61716F62786E2E6162++/mage-tarm/tilstander-og-sykdommer/lever/hepatitt-c-2298.html (29.03.15)
2 BMJ Best practice
https://vpn2.uio.no/+CSCO+0h756767633A2F2F6F72666763656E70677670722E6F7A772E70627A++/best-practice/monograph/128/basics/definition.html (25.06.15)
3 UpToDate
http://www.uptodate.com/contents/diagnosis-and-evaluation-of-chronic-hepatitis-c-virus-infection?source=search_result&search=hepatitis+c&selectedTitle=2%7E150 (18.08.15)
4 UpToDate
http://www.uptodate.com/contents/clinical-manifestations-diagnosis-and-treatment-of-acute-hepatitis-c-in-adults?source=see_link§ionName=DIAGNOSIS&anchor=H2#H495128408 (18.08.15)
5 BMJ BestPractice
http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/128/basics/pathophysiology.html (01.09.15)