Generelt om fraktur i falanger

Inndeling:

Ulike typer fingerfrakturer:

• Tverrfraktur.
• Skråfraktur.
• Spiralfraktur.
• Intraartikulær fraktur.
• Flerfragmentsfraktur.
  (1)

Frakturer i midt- og grunnfalangene inndeles i følge Fischer (1996) slik:

• Collumfraktur.
• Skaftfraktur.
• Basisfraktur.
• Intraartikulære frakturer.
  (2)

Etiologi:

Frakturer i falanger skjer ved støt, slag, bending eller klemming av finger. (3) Frakturer i ytterfalangene er ofte ledd i en klemskade, og ledsaget av bløtdelsskade av negl og negleseng. (2)

Symptomer/funn:

Smerter og hevelse. (1) En finner ømhet over bruddstedet. Ofte blir det betydelig vinkling eller rotasjonsfeilstilling. (4) Det foreligger stukningsømhet til bruddstedet. (3)

Undersøkelser:

Klinisk undersøkelse: Undersøkelse av hånd

• Anamnese: Direkte eller indirekte vold mot en finger.
• Inspeksjon: Hevelse, feilstilling, hudfarge (hematom).
• Palpasjon: Feilstilling, ømhet.
• Bevegelighet: Klikk og krepitasjon.
• Spesielle tester: Rotasjonsfeilstilling vurderes best med fingrene bøyd inn mot håndflaten (knytte neven). Neglen på de fire ulnare fingrene skal normalt ligge i samme plan, og fingertuppene skal konvergere mot scaphoidbenet.
  (1,3,4)

Tilleggsundersøkelse:

Noen frakturer gir liten eller ingen dislokasjon, og det er derfor viktig å ta røntgenbilde ved mistanke om fraktur. (4) Som oftest er det tilstrekkelig med vanlig røntgenundersøkelse i to plan. (5) Tilstrekkelig antall projeksjoner må tas slik at frakturlinjene blir kartlagt. Eventuelt kan en rekvirere CT eller MR der bruddiagnosen er usikker etter røntgen, men hvor klinikken peker mot brudd. (6)

Komplikasjoner:

Etter brudd i grunn- og midtfalangen er det fare for utvikling av adheranser mellom bruddsted og sener, noe som gir redusert bevegelighet. Langvarig opptrening og eventuelt operativ adheranseløsning blir nødvendig. (4)

Andre kommentarer/prognose:

Dersom frakturen er korrekt reponert, stabilisert og mobiliseringen kommer tidlig i gang, er prognosen god. Dersom primærbehandlingen ikke er tilstrekkelig god, kan man måtte korrigere en feilstilling operativt. (1)

Litteraturliste:

• (1) Bahr R, Mæhlum S. Idrettsskader. 2. utg. Oslo: Gazette as; 2003.
• (2) Sudmann Einar. Kompendium i frakturbehandling. 7. utg. Bergen: Universitetet i Bergen; 2005.
• (3) Lønne G, Nerhus K. Metodebok i skadebehandling. 3. utg. Hamar: Legeforlaget AS; 2001.
• (4) Alho A, Benum P, Langeland N. Skadekirurgi. 1.utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1990.
• (5) Metodebok. Oslo: Ullevål Universitetssykehus; 2003.
• (6) Engebretsen L. Personlig meddelelse, juli 2005.