Forskjell mellom versjoner av «Stilling, leie og bevegelighet»
imported>Asada |
imported>Asada |
||
| Linje 118: | Linje 118: | ||
=== Rotatorisk === | === Rotatorisk === | ||
| − | [[File:Video av rotatorisk nystagmus|thumb| | + | [[File:Video av rotatorisk nystagmus|thumb|left|400px|Video av rotatorisk nystagmus]] |
<br clear=all> | <br clear=all> | ||
'''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]''' | '''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]''' | ||
===Vertikal === | ===Vertikal === | ||
| − | [[File:Video av vertikal nystagmus|thumb| | + | [[File:Video av vertikal nystagmus|thumb|left|400px|Video av vertikal nystagmus]] |
<br clear=all> | <br clear=all> | ||
'''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]''' | '''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]''' | ||
===Horisontal=== | ===Horisontal=== | ||
| − | [[File:Video av horisontal nystagmus|thumb| | + | [[File:Video av horisontal nystagmus|thumb|left|400px|Video av horisontal nystagmus]] |
<br clear=all> | <br clear=all> | ||
'''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]''' | '''[[#top|Toppen av siden]] | [[#Liste over funn|Øyefunn]] | [[Øyeundersøkelse|Undersøkelsesveileder Øye]] | [http://studmed.uio.no/elaring/fag/oyesykdommer/index.shtml Øyeportalen]''' | ||
Revisjonen fra 14. feb. 2016 kl. 21:00
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Denne nettsiden gir en oversikt over undersøkelsesfunn som kan gjøres ved øyeundersøkelse av stillingm leie og bevegelighet. Dette er ikke en komplett oversikt over potensielle funn ved undersøkelse, men er ment å reflektere de vanligste funnene som medisinstudenter og allmennleger vil treffe i studiet og videre praksis.
Det gis ved hvert funn en kort beskrivelse av hva som kan sees av funn på bildet, og en kort omtale av hvilke sykdommer som er assosiert med funnet. På enkelte funn gis det også en omtale av etiologi og patogenese til funnet hos pasienten bilde(ne) er tatt av. Det gis ingen forslag til behandling på denne siden.
Bildene er i hovedsak tatt av pasienter ved Øyeavdelingen ved Ullevål Sykehus, Oslo Universitetssykehus (OUS) våren 2016, eller hentet fra engelske nettsider etter innhenting av tillatelse for gjenbruk.
Denne siden er laget av medisinstudentene Asad Ali og Andreas J. Haugerud, som en del av en prosjektoppgave ved medisinstudiet i Oslo med øyelege/lektor Sigrid A. de Rodez Benavent og øyelege/førsteamanuensis Jon K. Slettedal som veiledere.
For informasjon om undersøkelsesteknikk og øyejournal se Øyeundersøkelse.
--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 11:54 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Innhold
Adies pupille
Adies pupille er benevnelsen på en pupille med anisokori ved normal inspeksjon (bilde 1). Ved direkte lysstimulering har den dilaterte pupillen nedsatt lysreaksjon, mens den andre pupillen har normal indirekte reaksjon på lys (bilde 2). Ved test av nærstilling (konvergens) har begge øynene normal innstillingsbevegelse uten kontraksjon av pupillen på affisert øye (bilde 3). Adies pupille utgjør Adies syndrom sammen med to andre karakteristiske funn som er svekkede senerefleker og unormal svetting. Vanligst med unilateral forekomst, men kan forekomme bilateralt.
Adies pupille er en type tonisk pupille, og navnet Adies pupille brukes mest om toniske pupiller uten kjent årsak (idiopatiske). Begrepet Adies tonisk pupille brukes også.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Anisokori
Anisokori er funnet av pupiller med forskjellig diameter. Normalt tillater man opptil 1 mm forskjell som fysiologisk variasjon.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Anomalier i øyets leie
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Blow-out fraktur
Blow-out-frakturer kan forekomme ved traumatiske hendelser mot øyet. Spesielt gulvet i orbita er svært tynt og kan gi etter for økt trykk. Ved en fraktur får man endoftalmus og av og til blikkpareser. En fryktet komplikasjon er inneklemming av m. rectus inferior (se bildet), der man parese for oppadblikk.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Eksoftalmus
Eksoftalmus, også kjent som proptose, er en tilstand der øyet/selve bulbus er fremskutt og står lengre ut enn normalt. Tilstanden kan skyldes en rekke ulike sykdommer. Hos denne pasienten sitter patologien kun i høyre orbita, i motsetning til f.eks pasienter med Graves sykdom, der man kan se eksoftalmus på begge sider.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Endoftalmus
Endoftalmus er når øyet ligger mer innsunket i orbita enn normalt. Merk at man også bruker begrepet om pasienter med Horners syndrom, der øvre øyelokk henger litt og dermed gir inntrykk av at en endoftalmus foreligger.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Argyll-Robertson pupille
Argyll Robertsons pupiller ses ved langkommet ubehandlet syfillis. Pupillene er små med uregelmessig form på begge øyne. Pupillerefleksen er ofte svekket og det er svekket lysrespons (forsinket og mindre kontraksjon), mens det er normal reaksjon på akkomodasjon (nærstilling). Det forekommer en lys-nær-dissosiasjon. For videodemonstrasjon klikk her
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Leukokori
Leukokori (hvit pupille) ses ved inspeksjon for rød refleks. Enhver leukokori er å betrakte som retinoblastom inntil det motsatte er bevist. Kreftformen er assosiert med skjeling og synsreduksjon.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Horners syndrom
Horners syndrom ses ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Syndromet forekommer grunnet skade på den oklusympatiske banen.
Karakteristiske trekk ved syndromet er...
- ptose (nedadhengnde øyelokk)
- miose (sammentrukket pupille)
- varierede grad av hypohydrose (nedsatt svettesekresjon)
Hyphydrose kommer til uttryk som nedsatt svetteproduksjon på samme side av ansiktet som ptosen og miosen. Ptosen rammer som regel begge øyelokk (øvre og nedre) og kan derfor gi inntryk av enoftalmus, dette er dog ikke noe krav for diagnosen. Hypohydrose blir ofte omtalt som anhidrose, selv om anhidrose egentlig er opphevt svettesekresjon. Anhidrose er noe som kan forekomme ved Horner syndrom, dog er det vanligere at hypohydrose forekommer enn anhidrose.
Nedsatt svetteproduksjon kan være vanskelig å oppdage og kan mangle hos noen pasienter, det er derfo nok med forekomst av ptose og miose for diagnostisering med Horners syndrom. Testing med sympatomimetikum kan sikre diagnose ytterligere. Ved funn av Horners syndrom bør pasienten utredes for avdekkelse av mulig underliggende sykdom hos spesialist og det er ofte aktuelt med bildediagnostiske undersøkelser (primært CT og MR).
For ytterligere informasjon se NevroNel.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Miose
Eksempel på miotisk pupille. Pupillen er miotisk grunnet sterk belysning mot kontralateral mydriatisk pupille.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Mydriasis
Eksempel på mydriatisk pupille. Pupillen er dilatert med tropikamid 0,5% løsning.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Nystagmus
Nystagmus er ufrivillige øyebevegeler med en langsom og rask fase. Den langsomme fasen består av en bevegelse med jevn sakte fart (normal fart) og en rask fase som består av en rykkvis, kort og rask bevegelse. Det er i retningen til den langsomme fasen patologien/årsaken til nystagmus er lokalisert, dog benevnes nystagmusretning ut fra retningen til den raske fase.
Nystagmus kan være forårsaket av patologi i ligevektsorganene, tilknyttede nervebaner eller sykdom i sentralnervesystemet med irritasjon av kjernene tilknyttet øyemusklene.
Ved beskrivelse av nystagmus ønsker vi å si noe om nystagmusretning og når nystagmus forekommer (spontant, posisjons eller blikkretningsnystagmus).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Rotatorisk
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Vertikal
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Horisontal
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Pareser
Øyemuskelpareser kommer til uttrykk som unormal øyestilling eller nedsatt bevegelighet grunnet lammelse av øyets ytre muskler.
Grunnen til øyemuskelparese er i all hovedsak lammelse av nerver, herunder abducensparese (lammelse sjette hjernenerve), oculomotoriusparese (lammelse tredje hjernenerve) og trochlearisparese (lammelse fjerde hjernenerve).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Abducensparese
Ved abducensparese forsvinner øyets evne til bevegelse temporalt (abduksjon/lateralt) grunnet lammelse av musculus rectus lateralis forårsaket av sykdom i nervus abducens. Ved inspeksjon ses ett lett medialstilt øye.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Oculomotoriusparese
Ved oculomotoriusparese forsvinner øyets evne til bevegelse medialt, oppover, nedover samt opp og innover. Dette forekommer grunnet sykdom av nervus oculomotorius som kan gi lammelse av...
- m. rectus superior (står for øyets bevegelse oppover)
- m. rectus inferior (står for øyets bevegelse nedover)
- m. rectus medialis (står for øyets bevegelse medialt/nasalt)
- m. obliquus inferior (står for øyets bevegelse opp og utover)
- m. levator palpebra (en av musklene som løfter øyelokket)
- m. constricutr pupilla (kontraksjon av pupillen via parasympatiske fibre som går via tredje hjernenerve)
Ved komplett parese ses ett utoverstilt/lateraltstilt og nedadvendt øye med lettgradig ptose som er dilatert. Det vil da også forekommet en nedsatt evne til akkomdasjon, både hva gjelder innstillingsbevegelse og pupillekonstreksjon.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Trochlearisparese
Ved trochlearisparese forsvinner øyets evne til bevegelse øyet ned og utover grunnet lammelse av musculus obliquss superior forårsaket av sykdom i nervus trochlearis. Ved trochlearisparese har pasienten ofte vertikalt dobbeltsyn som pasienten kompenserer for ved tilting av hodet fremover og til motsatt side. Det er derfor ofte nødvendig med gransking av bilder mange år tilbake for å finne ut når pasienten utviklet trochleraisparese.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Relativ afferent pupilledefekt
Relativ afferent pupilledefekt (RAPD, også kjent som Marcus Gunn pupille) kommer til uttrykk som funn ved swinging-flashlight test.
Swinging-flashlight test utføres ved at en lyskilde (pennelykt, oftalmoskop etc.) føres fra det ene til det andre øyet gjennom en pendelaktig bevegelse samtidig som grad av pupillekonstriksjon observeres. Normal respons vil være like kraftig konstriksjon av begge pupille uavhengig av hvilket øyet lyskilden er rettet mot (ingen efferent defekt) og lik grad av konstriksjon på pupillene uavhengig hvilket øyet lyskidlen treffer (ingen afferent defekt/forskjell mellom øynene).
Relativ afferent pupilledekt ses som en "relativ" dilatasjon av affisert (sykt) øye når lyskilden flyttes fra det uaffiserte til affiserte øyet.
Årsaken (patofysiologisk) til denne relative dilatasjonen er...
- Skade i det afferente leddet i pupillerefleksen. Nervus optikus på det affiserte øyet.
- Mindre sensorisk stimulus til h0jernestammen
- Mindre efferent stimulus gjennom n. oculomotorius
- Derav mindre kontraksjon av pupillen og en relativ afferent pupilledefekt
Funnet ses ved nervus optikus skade, eksempelvis ved optikus nevritt og multippel sklerose (MS).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Semidillatert pupille
En semidillatert (midtdillatert) pupille kan ses ved akutt trangvinkel glaukom. Pupillen kan også være noe oval i form og lysstiv.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Strabisme
Strabisme (heterotropi) som på folkemunn er kjent som skjeling er medfødt manglende evne til å fokusere begge øyne på ett objekt/punkt samtidig. Grunnen kan være enten feil i øyemuskellengde på det skjelende øye eller feil bruk av øyemuskler som gir unormal stilling av øyeeple. Skjeling fører til redusert samsyn med påfølgende dårligere dybdesyn, samt fare for utvikling av amblyopi. Pasienter med skjeling kan være plaget med dobbelt syn og astenopi (øyeplager i form av smerter, tretthetsfølelse og svie).
Ved undersøkelse for skjeling ser vi primært etter innstillingsbevegelser (cover og uncover test) ved skjult skjeling og hvor lysrefleksen faller i øynene til pasienten (hirschberg test) ved manifest skjeling.
Skjelingen kan være unilateral eller bilateral, og ha ulik retning (innover, utover, opp og nedover skjeling).Oppover og nedover skjeling er mye mer uvanlig inn utover og innover skjeling. Om skjelingen kun opptrer når noen er trette og uopplagte kalles det for intermitterende strabisme.
Vi skille primært mellom om skjelingen er tilstede konstant, såkalt manifest skjeling eller om skjelingen kun opptrer innfallvis/sporadisk, såkalt latent skjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Latent
Latent skjeling (også kjent som, latent strabisme, skjult skjeling og heterofori) kan ses ved utførsel av cover og uncover test. Det vi ser en innstillingsbevegelse innover (esofori) eller utvoer (eksofori). Utføres ved å be pasienten fiksere på et punkt, og vekselvis tildekke (cover) og avdekke (uncocer) øynene til pasienten, men vi observerer etter innstillingsbevegelser på begge øyne.
Pasienter med latent skjeling har ofte lært seg å kompensere for skjelingen slik at den vanskeligere oppdages og har noe mindre plager grunnet dette. De vanligste plagene assosiert med skjult skjeling er hodepine og tretthetsfølelse grunnet kompensasjonsbevegelser av øyeeple, kan være en kilde til lesevansker. Vanligste årsak til skjult skjeling er refraksjonsfeil (brytningsfeil) i øyet.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Eksofori
Eksofori er også kjent som skjult utoverskjeling og latent utoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Esofori
Esofori er også kjent som skjult innoverskjeling og latent innoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Manifest
Manifest skjeling er tilstede hele tiden og kan oppdages via hriscberg test, der vi ser etter om lysrefeleksen på begge øyne faller på tilsvarende punkter, noe de ikke gjør ved skjeling. Nærsynte pleier å utvikle manifest utoverskjeling (eksotropi) og langsynte manifest innoverskjeling (esotropi).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Esotropi
Esotropi er også kjent som manifest innoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Eksotropi
Eksotropi er også kjent som manifest utoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Unormal nærstilling
Unormal nærstilling vil si manglende evne til konvergering, som innebærer manglende evne til instilling av synskarphet til objekter som er nærmere øynene våre enn 5 meter. Ven normal rekasjon på nærstilling skal øyeaksene beveges mot midtstilling og pupillene kontrahere (bli miotiske).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Liste over funn
Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn i det aktuelle anatomiske segmentet. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.
Øyets omgivelser og orbita
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Kornea
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Konjunktiva og sklera
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Fremre segment og iris
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Stilling, leie og bevegelighet
- Abducensparese
- Adies pupille
- Afferent pupilledefekt
- Anisokori
- Argyll-Robertson pupille
- Eksofori
- Eksotropi
- Esofori
- Esotropi
- Heterofori
- Horisontal nystagmus
- Horners syndrom
- Latent inoverskjeling
- Latent skjeling
- Latent strabisme
- Latent utoversskjeling
- Manifest innoverskjeling
- Manifest skjeling
- Manifest utoverskjeling
- Miose
- Mydriasis
- Macular star
- Nevroretinitt
- Nystagmus
- Oculomotoriusparese
- Pareser
- Relativ afferent pupilledefekt
- Rotatorisk nystagmus
- Skjult skjeling
- Skjult inoverskjeling
- Skjult utoverskjeling
- Strabisme
- skjeling
- Tonisk pupille
- Trochlearisparese
- Unormal nærstilling
- Vertikal nystagmus
- Øyemuskelpareser
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Linsen og glasslegemet
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Papillen og retina
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Tumores
Tilbake til toppen av siden | Til liste over øyefunn
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Ordforklaringer
- Afaki
- Amaurose
- Amotio
- Astigmatisme
- Biokulært utfall
- Blandingsinjeksjon
- Brillekasse
- Ciliær injeksjon
- Corneaødem
- Covertest
- Desmarres' hake
- Donders
- Evertering av øvre øyelokk
- Eksoftalmus
- Enoftalmus
- Fluoresceinfarging
- H-test
- Hemianopsi
- Hirschbergs test
- Hypermetropi
- Langsynthet
- Katarakt
- Kemose
- Keratokonus
- Konjunktival injeksjon
- Konjunktivitt
- Kvadrantanopsi
- Latent skjeling
- Lysvei
- Manifest skjeling
- Monokulært utfall
- Myopi
- Netthinneavløsning
- Nystagmus
- Nærsynthet
- Presipitater
- Pseudofaki
- Ptose
- Retrobulbær resistens
- Schirmers prøve
- Sfæriske glass
- Skjeling
- Stenopeisk hull
- Strabisme
- Subkonjunktival blødning
- Synekier
- Synsfelt
- Synstavle
- Uncovertest
- Øyemuskelparese
- Øyetrykk
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Referanser
- ↑ EyeRounds.org, Iowa City: University of Iowa Department of Ophthalmology and Visual Sciences http://webeye.ophth.uiowa.edu/ sitert 01.02.2016 Bildet er hentet fra www.eyerounds.org. Vi takker Universitetet i Iowa og EyeRounds.org for tillatelsen til bruk av dette bildet.
- ↑ EyeRounds.org, Iowa City: University of Iowa Department of Ophthalmology and Visual Sciences http://webeye.ophth.uiowa.edu/ sitert 30/01-2016 Bildet er hentet fra www.eyerounds.org. Vi takker Universitetet i Iowa og EyeRounds.org for tillatelsen til bruk av dette bildet.
--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 12:00 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
