Forskjell mellom versjoner av «Stilling, leie og bevegelighet»

Fra JournalWiki
Hopp til navigering Hopp til søk
imported>Asada
imported>Asada
Linje 205: Linje 205:
  
 
== Semidillatert pupille ==
 
== Semidillatert pupille ==
−
[[File:Semidillatert pupille.jpeg|thumb|right|400px|[[lysstiv pupille|lysstiv]] [[semidilatert pupille]] med [[iris rubeose]].]]
+
[[File:Semidillatert pupille.jpeg|thumb|right|400px|[[Lysstiv pupille|lysstiv]] [[semidilatert pupille]] med [[iris rubeose]].]]
 
En [[semidilatert pupille|semidilatert (midtdilatert) pupille]] kan ses ved akutt trangvinkel[[glaukom]]. [[Pupille]]n kan også være [[lysstiv pupille|lysstiv]] og noe oval i formen.  
 
En [[semidilatert pupille|semidilatert (midtdilatert) pupille]] kan ses ved akutt trangvinkel[[glaukom]]. [[Pupille]]n kan også være [[lysstiv pupille|lysstiv]] og noe oval i formen.  
 
<br clear=all>
 
<br clear=all>

Revisjonen fra 31. mar. 2016 kl. 09:07

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Til toppen av siden

Normalt øye med normal dybde på forkammeret med synlig cornearefleks, irisrefleks og linserefleks. Bildet er tatt ved bruk av spaltelys som blant annet brukes for framstilling av grunt forkammer, eller lysvei som ses ved iridocyklitter

Denne nettsiden gir en oversikt over undersøkelsesfunn som kan gjøres ved øyeundersøkelse av stilling, leie og bevegelighet. Dette er ikke en komplett oversikt over potensielle funn ved undersøkelse, men er ment å reflektere de vanligste funnene som medisinstudenter og allmennleger vil treffe i studiet og videre praksis.

Det gis ved hvert funn en kort beskrivelse av hva som kan sees av funn på bildet, og en kort omtale av hvilke sykdommer som er assosiert med funnet. På enkelte funn gis det også en omtale av etiologi og patogenese til funnet hos pasienten bilde(ne) er tatt av. Det gis ingen forslag til behandling på denne siden.

I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg til å gi informasjon om funnene. Herunder tyder følgende flagg på...

  1. Utenfor Pensum.jpg - Utenfor øyepensum ved UiO
  2. Rødt flagg.jpeg - Klinisk viktig funn
  3. Sjeldne funn.jpg - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.

Bildene er i hovedsak tatt av pasienter ved Øyeavdelingen ved Ullevål Sykehus, Oslo Universitetssykehus (OUS) våren 2016, eller hentet fra engelske nettsider etter innhenting av tillatelse for gjenbruk.

Denne siden er laget av medisinstudentene Asad Ali og Andreas J. Haugerud, som en del av en prosjektoppgave ved medisinstudiet i Oslo med øyelege/lektor Sigrid A. de Rodez Benavent og øyelege/førsteamanuensis Jon K. Slettedal som veiledere.

For informasjon om undersøkelsesteknikk og øyejournal se Øyeundersøkelse.

--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 11:54 (UTC)


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Adies pupille

Bilde 1: Anisokori
Bilde 2: Dilatert pupille med nedsatt lysreaksjon, normal lysreaksjon på kontralateral pupille
Bilde 3: Manglende kontraksjon av affiserte pupille ved nærstilling, normal innstillingsbevegelse nasalt

Adies pupille (også kjent som Adies tonisk pupille/idiopatisk tonisk pupille) er benevnelsen på en pupille med lys-nær-dissosiasjon....

  1. anisokori ved normal inspeksjon (bilde 1).
  2. nedsatt lysreaksjon ved direkte lysstimulering på dilatert pupille - normal indirekte reaksjon på lys på den andre pupillen (bilde 2).
  3. normal innstillingsbevegelse med relativ nedsatt kontraksjon ved akkmodasjon (bilde 3). Nedsatt kontraksjonsevne er sammenliknet med kontraksjon ved nærstilling på affisert øye (bilde 2).

Adies pupille utgjør Adies syndrom sammen med to andre karakteristiske funn som er svekkede senerefleker og unormal svetting. Vanligst forekomst er unilateral, men bilateral Adies pupille ses også. Adies pupille er en type tonisk pupille.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Anisokori

Anisokori

Anisokori er funnet av pupiller med forskjellig diameter. Normalt tillater man opptil 1 mm forskjell som fysiologisk variasjon.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Anomalier i øyets leie

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Blow-out fraktur

Blowoutfraktur [1]

Blow-out-frakturer kan forekomme ved traumatiske hendelser mot øyet. Spesielt gulvet i orbita er svært tynt og kan gi etter for økt trykk. Ved en fraktur får man endoftalmus og av og til blikkpareser. En fryktet komplikasjon er inneklemming av m. rectus inferior (se bildet), med påfølgende parese for oppadblikk.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Eksoftalmus

Pas 13 Eksoftalmusforfra.jpg Pas 13 Eksoftalmus sidebilde.jpg

Eksoftalmus, også kjent som proptose, er en tilstand der øyet/selve bulbus er fremskutt og står lengre ut enn normalt. Tilstanden kan skyldes en rekke ulike sykdommer. Hos denne pasienten sitter patologien kun i høyre orbita, i motsetning til f.eks pasienter med Graves sykdom, der man kan se eksoftalmus på begge sider.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Endoftalmus

Fil:Endoftalmus.jpeg
Endoftalmus

Endoftalmus er når øyet ligger mer innsunket i orbita enn normalt. Merk at man også bruker begrepet om pasienter med Horners syndrom, der øvre øyelokk henger litt og dermed gir inntrykk av at en endoftalmus foreligger.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Argyll-Robertson pupille

Argyll Robertsons pupiller ses ved langkommet ubehandlet syfillis. Pupillene er små med uregelmessig form på begge øyne. Pupillerefleksen er ofte svekket og det er svekket lysrespons (forsinket og mindre kontraksjon), mens det er normal reaksjon på akkomodasjon (nærstilling). Det forekommer en lys-nær-dissosiasjon. For videodemonstrasjon klikk her


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Horners syndrom

Fil:Horners syndrom.jpeg
Horners syndrom, bemerk miose, anisokori og ptose

Horners syndrom ses ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Syndromet forekommer grunnet skade på den okulosympatiske banen.

Karakteristiske trekk ved syndromet er...

Hypohidrose kommer til uttrykk som nedsatt svetteproduksjon på samme side av ansiktet som ptosen og miosen. Ptosen rammer som regel begge øyelokk (øvre og nedre) og kan derfor gi inntryk av endoftalmus. Dette er likevel ikke noe krav for diagnosen. Hypohidrose blir ofte omtalt som anhidrose, selv om anhidrose egentlig er opphevet svettesekresjon. Anhidrose er noe som kan forekomme ved Horners syndrom, men det er vanligere at hypohidrose forekommer enn anhidrose.

Nedsatt svetteproduksjon kan være vanskelig å oppdage og kan mangle hos noen pasienter, det er derfor nok med forekomst av ptose og miose for diagnostisering av Horners syndrom. Testing med sympatikomimetika kan sikre diagnose ytterligere. Ved funn av Horners syndrom bør pasienten utredes underliggende sykdom hos spesialist, og det er ofte aktuelt med bildediagnostiske undersøkelser (primært CT og MR).

For ytterligere informasjon se NevroNel.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Internukleær oftalmoplegi

Internukleær oftalmoplegi (INO) ses ved eksempelvis multippel sklerose og cerebrovaskulær sykdom. Funnet er karakterisert av nystagmus på abduserende øye (temporal bevegelse) og innskrenket nasal bevegelighet på andre adduserende øye. Årsaken til forstyrrelsen i konjungert øyebevegelighet er skade av banen (fasciculus longitudinalis medialis) mellom abducenskjerne og kontralateral (andre sides) oculomotoriuskjerne, altså ved lesjoner i hjernestammen som rammer nevnte bane. Nystagmus ses på ipsilateral side, mens nedsatt medial bevegelighet ses på kontralateralt øye i forhold til skadelokalisasjon i hjernestammen.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Leukokori

Retinoblastom hos barn. Vi ser her etter leukokori (hvit pupille). [2]

Leukokori (hvit pupille) ses ved inspeksjon for rød refleks. Enhver leukokori hos barn er å betrakte som retinoblastom inntil det motsatte er bevist. Kreftformen er assosiert med skjeling og synsreduksjon.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Miose

Miotisk pupille

Eksempel på miotisk pupille (liten, kontrahert pupille). Pupillen er miotisk grunnet sterk belysning mot kontralateral mydriatisk pupille.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Mydriasis

Mydriatisk pupille

Eksempel på mydriatisk pupille (stor, utvidet, kontrahert pupille). Pupillen er dilatert med tropikamid 0,5% løsning.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Nystagmus

Nystagmus er ufrivillige øyebevegeler med en langsom og rask fase. Den langsomme fasen består av en bevegelse med jevn sakte fart (normal fart), før en rask fase bestående av en rykkvis, kort og rask bevegelse. Det er i retningen til den langsomme fasen patologien/årsaken til nystagmus er lokalisert, nystagmusretning benevnes likevel ut fra retningen til den raske fasen.

Nystagmus kan være forårsaket av patologi i likevektsorganene, tilknyttede nervebaner, eller sykdom i sentralnervesystemet med irritasjon av kjernene tilknyttet øyemusklene.

Ved beskrivelse av nystagmus ønsker vi å si noe om nystagmusretning, samt når nystagmus forekommer (spontant, posisjons eller blikkretningsnystagmus).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Horisontal

Fil:Video av horisontal nystagmus.mp4
Video av horisontal nystagmus


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Rotatorisk

Fil:Video av rotatorisk nystagmus.mp4
Video av rotatorisk nystagmus


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Vertikal

Fil:Video av vertikal nystagmus.mp4
Video av vertikal nystagmus


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Øyemuskelpareser og bevegelighetsabnormaliteter

Øyemuskelpareser kommer til uttrykk som unormal øyestilling eller nedsatt bevegelighet grunnet lammelse av øyets ytre muskler.

Grunnen til øyemuskelparese er i all hovedsak lammelse av hjernenerver; abducensparese, oculomotoriusparese og trochlearisparese.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Abducensparese

Fil:Inspeksjon abducensparese.jpeg
Abducensparese

Ved abducensparese forsvinner øyets evne til bevegelse temporalt (abduksjon/lateralt) grunnet lammelse av musculus rectus lateralis forårsaket av sykdom i nervus abducens. Ved inspeksjon ses et lett medialstilt øye.

Fil:Video av abducensparese.mp4
Video av abducensparese


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Oculomotoriusparese

Fil:Inspeksjon oculomotoriusparese.jpeg
Oculomotoriusparese ved inspeksjon

Ved oculomotoriusparese forsvinner øyets evne til bevegelse medialt, oppover, nedover samt opp og innover. Dette forekommer grunnet sykdom av nervus oculomotorius som kan gi lammelse av...

Ved komplett parese ses et utoverstilt/lateraltstilt og nedadvendt øye med lettgradig ptose. Øyet kan i varierende grad være dilatert. Det vil også forekomme en nedsatt evne til akkomdasjon, både hva gjelder innstillingsbevegelse og pupillekonstriksjon.

Fil:Video av oculomotoriusparese.mp4
Video av oculomotoriusparese


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Trochlearisparese

Fil:Inspeksjon trochlearisparese.jpeg
Inspeksjon trochlearisparese

Ved trochlearisparese forsvinner øyets evne til bevegelse ned og utover grunnet lammelse av musculus obliquus superior, forårsaket av sykdom i nervus trochlearis. Ved trochlearisparese har pasienten ofte vertikalt dobbeltsyn som pasienten kompenserer for ved tilting av hodet fremover og til motsatt side. Det er derfor ofte nødvendig med gransking av bilder mange år tilbake for å finne ut når pasienten utviklet trochlearisparesen.

Fil:Video av trochlearisparese.mp4
Video av trochlearisparese


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Relativ afferent pupilledefekt

Relativ afferent pupilledefekt (RAPD, også kjent som Marcus Gunn pupille) kan avdekkes ved swinging-flashlight test.

Swinging-flashlight test utføres ved at en lyskilde (pennelykt, oftalmoskop etc.) føres fra det ene til det andre øyet gjennom en pendlende bevegelse samtidig som grad av pupillekonstriksjon observeres. Normal respons vil være like kraftig konstriksjon av begge pupiller uavhengig av hvilket øyet lyskilden er rettet mot (ingen efferent defekt - ingen defekt parasympatiske fibre i n. oculomotorius) og lik grad av konstriksjon på pupillene uavhengig av hvilket øyet lyskilden treffer (ingen afferent defekt - ingen defekt nervus opticus).

Relativ afferent pupilledefekt ses som en "relativ" dilatasjon av affisert (sykt) øye når lyskilden flyttes fra det uaffiserte til affiserte øyet.

Årsaken (patofysiologisk) til denne relative dilatasjonen er...

  1. Skade i det afferente leddet i pupillerefleksen. Nervus opticus på det affiserte øyet.
  2. Mindre sensorisk stimulus til hjernestammen
  3. Mindre efferent stimulus gjennom n. oculomotorius
  4. Derav mindre konstriksjon av pupillen og en relativ afferent pupilledefekt.

Funnet ses ved skade på nervus opticus, eksempelvis ved optikusnevritt og multippel sklerose (MS).

Fil:Video relativ afferent pupilledefekt.mp4
Video av relativ afferent pupilledefekt


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Semidillatert pupille

lysstiv semidilatert pupille med iris rubeose.

En semidilatert (midtdilatert) pupille kan ses ved akutt trangvinkelglaukom. Pupillen kan også være lysstiv og noe oval i formen.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Strabisme

Strabisme, (heterotropi) som på folkemunne er kjent som skjeling, er en manglende evne til å danne synsakse med begge øyne på ett punkt samtidig. Grunnen kan være ulik lengde på musklene i øyet på det skjelende øyet, eller feil bruk av øyemuskler som gir unormal stilling av øyeeplet. Skjeling fører til redusert samsyn med påfølgende dårligere dybdesyn, samt fare for utvikling av amblyopi hos barn. Pasienter med skjeling kan være plaget med dobbeltsyn og astenopi (øyeplager i form av smerter, tretthetsfølelse og svie).

Ved undersøkelse for skjeling ser vi primært etter innstillingsbevegelser (cover og uncover test) ved skjult skjeling. Man kan også undersøke hvor lysrefleksen faller i øynene til pasienten (Hirschbergs test) ved manifest skjeling.

Skjelingen kan være unilateral eller bilateral, og ha ulik retning (innover, utover, opp og nedover). Oppover- og nedoverskjeling er langt mer uvanlig inn utover- og innoverskjeling. Om skjelingen kun opptrer når noen er trette og uopplagte kalles det for intermitterende strabisme.

Vi skiller primært mellom om skjelingen er tilstede konstant, såkalt manifest skjeling eller om skjelingen kun opptrer innfallvis/sporadisk; såkalt latent skjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Latent

Latent skjeling (også kjent som, latent strabisme, skjult skjeling og heterofori) kan avdekkes ved cover- og uncovertest. Man ser en innstillingsbevegelse innover (esofori) eller utover (eksofori). Utføres ved å be pasienten fiksere på et punkt, mens man vekselvis tildekker (cover) og avdekker (uncover) øynene til pasienten. Man observerer etter innstillingsbevegelser på begge øyne.

Pasienter med latent skjeling har ofte lært seg å kompensere for skjelingen slik at den vanskeligere oppdages, og har dermed noe mindre plager. De vanligste plagene assosiert med skjult skjeling er hodepine og tretthetsfølelse grunnet kompensasjonsbevegelser av øyeeple. Dette kan være en kilde til lesevansker. Vanligste årsak til skjult skjeling er refraksjonsfeil (brytningsfeil) i øyet.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Eksofori

Eksofori er også kjent som skjult utoverskjeling og latent utoverskjeling.

Fil:Eksofori.mp4
Eksofori


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Esofori

Esofori er også kjent som skjult innoverskjeling og latent innoverskjeling.

Fil:Esofori.mp4
Esofori


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Manifest

Manifest skjeling er tilstede hele tiden og kan oppdages via Hirschbergs test, der vi ser etter om lysrefleksen faller på samme punkt i begge øynene. Nærsynte pleier å utvikle manifest utoverskjeling (eksotropi), og langsynte manifest innoverskjeling (esotropi).


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Esotropi

Esotropi er også kjent som manifest innoverskjeling.

Manifest innoverskjeling på høyre øye. Bemerk forskjellig lokalisasjon til lysrefleks ved Hirschbergs test


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Eksotropi

Eksotropi er også kjent som manifest utoverskjeling.

Fil:Eksotropi.jpeg
Eksotropi


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Unormal nærstilling

Unormal nærstilling er det samme som en unormal konvergensbevegelse av øynene. Dette innebærer manglende evne til instilling av synskarphet til objekter som er nærmere øynene våre enn 5 meter. Ven normal rekasjon på nærstilling skal øyeaksene beveges mot midtstilling og pupillene kontrahere (bli miotiske).

Fil:Unormal nærstilling.mp4
Abnormal bevegelse og pupillereaksjon ved konvergens.


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Liste over funn

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Antall funn på hvert område kan virke overveldende ved første blikk, men i listene under er synonyme benevnelser tilknyttet hvert funn tatt med, eksempelvis er både katarakt og grå stær listet opp. For hver subkategori av funn er det benevnt hvor mange funn som presenteres. De viktigste funnene fra klinisk perspektiv, såkalte "røde flagg-funn" er markert under hver kategori. Dette er funn der det haster med utredning og behandling, da alvorlig sykdom kan ligge bak funnene.

I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg til å gi informasjon om funnene. Herunder tyder følgende flagg på...

  1. Utenfor Pensum.jpg - Utenfor øyepensum ved UiO
  2. Rødt flagg.jpeg - Klinisk viktig funn
  3. Sjeldne funn.jpg - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.

Anatomisk inndeling

Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn i det aktuelle anatomiske segmentet. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Øyets omgivelser og orbita

Det gis en oversikt over totalt 14 funn relatert til øyets omgivelser og orbita.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Konjunktiva og sklera

Det gis en oversikt over totalt 15 funn relatert til konjunktiva og sklera.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Kornea

Det gis en oversikt over totalt 14 funn relatert til kornea.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Fremre segment og iris

Det gis en oversikt over totalt 13 funn relatert til fremre segment og iris.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Pupillen

Det gis en oversikt over totalt 11 funn relatert til pupillen.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Stilling, leie og bevegelighet

Det gis en oversikt over totalt 24 funn relatert til stilling, leie og bevegelighet.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Linsen og glasslegemet

Det gis en oversikt over totalt 9 funn relatert til linsen og glasslegemet.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Papillen og retina

Det gis en oversikt over totalt 17 funn relatert til papillen og retina.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Etiologisk inndeling

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn sett fra en etiologisk tilnærming. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.

Tumores

Det gis en oversikt over totalt 8 funn relatert til tumores.

Nevrooftalmologi

Det gis en oversikt over totalt 17 funn relatert til nevrooftalmologi.

Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Ordforklaringer


Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Referanser

  1. ↑ EyeRounds.org, Iowa City: University of Iowa Department of Ophthalmology and Visual Sciences http://webeye.ophth.uiowa.edu/ sitert 01.02.2016 Bildet er hentet fra www.eyerounds.org. Vi takker Universitetet i Iowa og EyeRounds.org for tillatelsen til bruk av dette bildet.
  2. ↑ EyeRounds.org, Iowa City: University of Iowa Department of Ophthalmology and Visual Sciences http://webeye.ophth.uiowa.edu/ sitert 30/01-2016 Bildet er hentet fra www.eyerounds.org. Vi takker Universitetet i Iowa og EyeRounds.org for tillatelsen til bruk av dette bildet.

--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 12:00 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen

Hentet fra «http://studmed.uio.no/journalwiki/index.php?title=Stilling,_leie_og_bevegelighet&oldid=4321»