Gips

Gipsing av frakturer er en konservativ behandlingsmetode, og benyttes i mange tilfeller der det er mulig. Dette er en generell introduksjon til gipsing, og for nærmere beskrivelse av de enkelte typene gipsing, se egne sider om de ulike frakturene.

Kontraindikasjoner (1, 2)

Det finnes flere relative kontraindikasjoner til gipsing.

Infeksjon.
Stor risiko for senere hevelse: En avlastende gipsskinne som er lett å løsne er bedre å bruke hvis det kommer tegn på økt trykk.
Truende ischemi.

Forberedelse av pasienten (2)

Undersøk sensibilitet og perifer puls i ekstremiteten før gipsen anlegges.
Gi anestesi før et dislokert brudd reponeres.

Gips (1, 2)

Gips består av kalsiumsulfat der alt vann er fjernet fra stoffet før lagring.
Ved tilsetning av vann skjer en herdingsprosess der gipsen avgir litt varme og stivner. Denne fremskyndes hvis gipsen dyppes i varmt eller lunkent vann, og forsinkes hvis gipsen dyppes i kaldt vann. Normalt vil gipsen herdes i løpet av ganske få minutter.
Det finnes flere ulike fabrikater av gips på markedet. Gipsen er plassert og heftet i gazeruller eller gazestykker.
Gipsen er stabil allerede etter 10-15 minutter, men er først egentlig herdet etter 24 timer. Pasienten må unngå at gipsen belastes før den er herdet.
Gipsen må ikke bli våt, og armen eller benet skal derfor beskyttes i en plastikkpose eller liknende ved dusj/bad og vask.

Polstring (1, 2)

Det anbefales å bruke en gipsstrømpe som første lag mot huden. Det neste laget bør være gipsforing, som tillater posttraumatisk hevelse i ekstremiteten i akuttfasen. Mange lag med foring blir raskt redusert til et tynt komprimert lag under gipsen. Gipsen blir da romslig og tillater mer bevegelse i bruddet, og blir mer ubehagelig og mindre stabiliserende for frakturen. Man bør derfor unngå å ha for mange lag med foring.

Det er viktig å polstre slik at bandasjen ikke sjenerer det underliggende vev. Spesielt ved knokkelfremspring eller ved overflatisk beliggende sener eller nerver er det behov for god polstring.
Polstringen kan bestå av ulike former for kunststoff eller bomullsmateriale. Den kan være sirkulær eller kun omfatte området under en gipsskinne.
Det er viktig at polstringen strekker seg litt utenfor gipsens areal, slik at ikke gipskantene trykker på det underliggende vev

Komplikasjoner ved gipsbehandling (1, 2)

Spalting av gips

Økende ødem i en lukket gips kan gi venøs eller arteriell obstruksjon og gi losjesyndrom. Alle sirkulære gipser ved ferske frakturer skal derfor spaltes i hele sin lengde.

Vindu i gipsen

Vindu benyttes hvis huden under gipsen har sår eller annet som bør kontrolleres i forløpet.

Røntgenkontroll etter gipsing

Ta alltid røntgenbilde i to plan etter gipsing hvis gipsingen kan ha medført feilstilling av kjent skjelettskade.

Ødem

Viktig med profylakse for å unngå ischemi, gangren og sekundære kontrakturer. Det er viktig å:

Informere pasienten.
Elevere den gipsede ekstremiteten.
Gjøre aktive bevegelser av alle ledd som ikke er immobilisert i gipsen.
Unngå å immobilisere flere ledd enn absolutt nødvendig slik at bevegelse bevares.
Gjøre isometriske øvelser av muskulaturen som er i gipsen.

Trykksår

Kan oppstå på benete fremspring og under folder og kanter i gipsen som er dårlig foret eller dårlig formet. Det er viktig med profylakse. Pasienten må ta kontakt ved trykk, smerter, kuldefornemmelse i ekstremiteten eller parestesier. Vær spesielt oppmerksom på dette hvis det er anlagt sirkulær gips, fordi den ikke er ettergivelig. Trykksår gir smerter og ved mistanke om trykk fra gipsen er det indikasjon for oppklipping og løsning av bandasjen, og inspeksjon av hudens tilstand. Ved sirkulær gips skal denne skjæres opp på begge sider, og den underliggende polstring og bandasje skal løsnes. Det er ikke tilstrekkelig å skjære opp gips fortil og utvide den.

Trykk på nerver

Vær oppmerksom på at trykk mot en nerve kan gi pareser, for eksempel trykk mot n. fibularis kan gi drop-fot og trykk mot n. radialis kan gi drop-hånd.

Leddstivhet

Leddstivhet er en vanlig komplikasjon til gipsbehandling og kan unngås ved tidlig overgang til bruk av funksjonelle ortoser der det er mulig (overarm og legg).

Aksefeilstillinger

Aksefeilstillinger skal korrigeres straks de blir oppdaget, helst mens frakturen stadig er plastisk og bevegelig. Det kan brukes kiling av gipsen, skifte av gips med ny reposisjon eller operativ behandling.

Forsinket tilheling og pseudartrose

Se egne webleksjoner.

Fjerning av gips (1, 2)

Det brukes spesielt utstyr som gipssaks, gipssag eller en Gigli sag som trekkes under gipsen i en plastskinne. Det er lett å lage sår, så man bør være forsiktig.

Fjerning av olecranongips (3).

Fjerning av kalkprofil (3).
Fjerning av gips med sag (3).

Fjerning av gips på 5. metacarp (3).

Referanser:

(1) Johannessen T (red). Norsk elektronisk legehåndbok, Norsk helseinformatikk 2005.

(2) Rodt A. Gips og gipseteknikk I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 65-78.

(3) Gipsfjerningen er utført av gipstekniker ved Legevakten i Oslo, 2005.