Lukket funksjonell frakturbehandling

Dette omfatter ortosebehandling, og er en metode som benyttes i stedet for kirurgi av enkelte skoler. Egner seg best for brudd i lange rørknokler.

Ortosen skal ikke legges i den akutte fasen som preges av hevelse og smerter. Bruddet stabiliseres da i en midlertidig gips-/laske. Denne midlertidige stabiliseringsperioden skal avsluttes så snart de akutte symptomene har gått tilbake. Man skal ikke vente på synlig callus. Ortosen skal legges i løpet av de første ukene etter bruddet (1).

Det er en forutsetning at pasienten må kunne samarbeide og være i normal fysisk aktivitet slik at ortosen kan utøve sin funksjon.

Indikasjoner: (1)

• Diafysære frakturer på humerus og crus som er resultat av lavenergiskader.
• Kan av og til brukes etter primær behandling med ekstern fiksasjon.

Kontraindikasjoner: (1)

• Nedsatt sensibilitet i ekstremiteten kan gi gnagsår eller trykksår.
• Spastiske lidelser øker risikoen for økende vinkelfeilstillinger.
• Åpne frakturer behandles med margnagling eller ekstern fiksasjon.
• Multitraumatiserte pasienter som krever hurtig stabilisering av alle frakturer.

Komplikasjoner: (1)

Stort sett de samme som ved vanlig gipsbehandling.

Hud

• Ortosene skal ha minimalt med foring, den skal ligge stramt og strammes regelmessig.
• Ortosen kan gli distalt og gi gnagsår.

Ødem og sirkulasjon

• I den tidlige behandlingsfasen kan det oppstå distalt eller proksimalt ødem fordi ortosen er stram.
• Trykk og smerter under ortosen kan skyldes nedsatt sirkulasjon. Det er viktig med elevasjon av ekstremiteten og bevegelse distalt for å stimulere sirkulasjonen.

Referanser:

(1) Rodt A. Lukket funksjonell bruddbehandling. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 79-103.