Operativ frakturbehandling

Indikasjoner (1)

Målet med den operative behandlingen av frakturer er å gjenopprette funksjonen. Dette gjøres ved å oppnå stabilitet slik at det er unødvendig med en ytre fiksasjon i form av en leddimmobiliserende gips. Dette gjør det lettere å gjenopprette funksjonen postoperativt.

Hovedprinsippene er:

• Anatomisk reposisjon.
• Stabil fiksasjon.
• Atraumatisk operasjonsteknikk.
• Aktiv opptrening av funksjon.

Dynamisk hoftekompresjonsskrue (DHS) med trokantær støtteplate (TSP) (3).

Osteosyntese (1, 2)

For å oppnå fiksasjon finnes det forskjellige implantater. Regimene for behandlingen av de ulike bruddtypene kan variere noe mellom de ulike sykehusene. Prinsippene er følgende:

• Skruer:

Brukes for å fiksere bruddeler med hverandre, fiksere plater til ben og til å hindre rotasjon ved bruk av margnagle. Skruehodet låser skruen til benet eller platen når det når endepunktet, og man får kompresjon mellom bruddendene eller plate og ben.

• Pinner:

Det brukes ulike typer pinner til midlertidig fiksasjon ved operasjon av leddnære frakturer. Ved bruk av pinner må en bruke en tilleggsimmobilisering i form av gips eller ekstern fiksasjon.

• Plater:

Det finnes rette, vinklede og formede plater, samt plater med mulighet for dynamisk kompresjon med eksentriske ovale hull (DC-plater) og vinkelstabile plater med kombihull som tillater både aksialkompresjon og vinkelstabilitet (LC-plater). Platene skal nøytralisere bøye- og vridningskrefter som ikke oppfanges tilstrekkelig ved hjelp av interfragmentære kompresjonsskruer alene. De kan brukes som støtte (støtteplate) eller til å fange opp tensjonskrefter (tensjonsplater).

• Intramedullære nagler:

Margnagle, sperrenagle, gammanagle og så videre. Brukes primært ved tverrfrakturer eller skråfrakturer i diafyseområdet på de lange knoklene på underekstremitetene.

• Kombinasjoner mellom plater og nagler:

Dynamisk hofte kompresjonsskrue (DHS) og hoftekompresjonsskrue (HCS). Disse brukes i proksimale femur og gir mulighet for kontrollert sammenstukning av bruddet under belastning uten at skruen penetrerer inn i leddet.

Røntgen av proksimal femurfraktur fiksert med DHS og TSP (5).

Osteosyntesemateriale: DHS og TSP (4).

Ekstern fiksasjon (6).

• Ekstern fiksasjon:

Det finnes ulike typer ekstern fiksasjonsmateriale, for eksempel Hoffmann I og II og Ilizarovs ramme. Dette brukes ved alvorlige bløtdelsskader, sekundære rekonstruksjoner og ved leddnære brudd. Ulike former av hybrid-rammer som ikke er ekte ringfiksatører brukes regelmessig ved distale og proksimale metafysære brudd i leggen.

Ekstern fiksasjon, hybrid-modell (7).

Fjerning av osteosyntesemateriale (8)

Indikasjoner for fjerning av osteosyntesemateriale:

• Barn i vekst.
• Voksne under 25 år: Plater og margnagler på underekstremitetene.
• Annet osteosyntesemateriale fjernes hvis det gir plager, også på eldre.
• Tidspunktet for fjerningen varierer for de ulike frakturene.

Referanser:

(1) Strømsøe K . Indikasjoner og prinsipper for operativ bruddbehandlling. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 113-130.

(2) Strømsøe K . Osteosyntesematerialer og instrumenter. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 131-143.

(3) Strømsøe K. Hip fractures and osteoporosis. Forelesning, Aker Universitetssykehus HF, Mai 2000.

(4) Strømsøe K. Brudd i øvre femurende. Forelesning, Ortopedisk avdeling, Aker Universitetssykehus HF, 2005.

(5) Strømsøe K. Hofteleddet. Undervisning om bevegelsesapparatet 4. semester. Forelesning, Aker Universitetssykehus HF, 2005.

(6) Strømsøe K. Indikasjoner og prinsipp for operativ bruddbehandling. Forelesning, Aker Universitetssykehus HF, 2005.

(7) Strømsøe K. Kompendium i bruddbehandling. Aker Universitetssykehus Hf, 2005.

(8) Ekeland A. Fjernelse av osteosyntesemateriale. I: Sudmann (red). Kompendium i frakturbehandling. Bergen, Norsk kirurgisk forening, Norsk ortopedisk forening 2005, s. 173-177.