Forskjell mellom versjoner av «Stilling, leie og bevegelighet»
imported>Asada |
imported>Asada |
||
Linje 81: | Linje 81: | ||
[[Leukokori]] ([[hvit pupille]]) ses ved inspeksjon for [[rød refleks]]. Enhver [[leukokori]] hos barn er å betrakte som [[retinoblastom]] inntil det motsatte er bevist. [[Kreft]]formen er assosiert med [[skjeling]] og synsreduksjon. | [[Leukokori]] ([[hvit pupille]]) ses ved inspeksjon for [[rød refleks]]. Enhver [[leukokori]] hos barn er å betrakte som [[retinoblastom]] inntil det motsatte er bevist. [[Kreft]]formen er assosiert med [[skjeling]] og synsreduksjon. | ||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
<br clear=all> | <br clear=all> |
Revisjonen fra 3. apr. 2016 kl. 06:19
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Denne nettsiden gir en oversikt over undersøkelsesfunn som kan gjøres ved øyeundersøkelse av stilling, leie og bevegelighet. Dette er ikke en komplett oversikt over potensielle funn ved undersøkelse, men er ment å reflektere de vanligste funnene som medisinstudenter og allmennleger vil treffe i studiet og videre praksis.
Det gis ved hvert funn en kort beskrivelse av hva som kan sees av funn på bildet, og en kort omtale av hvilke sykdommer som er assosiert med funnet. På enkelte funn gis det også en omtale av etiologi og patogenese til funnet hos pasienten bilde(ne) er tatt av. Det gis ingen forslag til behandling på denne siden.
I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg til å gi informasjon om funnene. Herunder tyder følgende flagg på...
- - Utenfor kjernepensum ved UiO
- - Klinisk viktig funn
- - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.
Bildene er i hovedsak tatt av pasienter ved Øyeavdelingen ved Ullevål Sykehus, Oslo Universitetssykehus (OUS) våren 2016, eller hentet fra engelske nettsider etter innhenting av tillatelse for gjenbruk.
Denne siden er laget av medisinstudentene Asad Ali og Andreas J. Haugerud, som en del av en prosjektoppgave ved medisinstudiet i Oslo med øyelege/lektor Sigrid A. de Rodez Benavent og øyelege/førsteamanuensis Jon K. Slettedal som veiledere.
For informasjon om undersøkelsesteknikk og øyejournal se Øyeundersøkelse.
--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 15. jan. 2016 kl. 11:54 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Innhold
- 1 Anomalier i øyets leie
- 2 Horners syndrom
- 3 Internukleær oftalmoplegi
- 4 Leukokori
- 5 Nystagmus
- 6 Øyemuskelpareser og bevegelighetsabnormaliteter
- 7 Relativ afferent pupilledefekt
- 8 Semidillatert pupille
- 9 Strabisme
- 10 Unormal nærstilling
- 11 Liste over funn
- 12 Ordforklaringer
- 13 Referanser
Anomalier i øyets leie
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Blow-out fraktur
Blow-out-frakturer kan forekomme ved traumatiske hendelser mot øyet. Spesielt gulvet i orbita er svært tynt og kan gi etter for økt trykk. Ved en fraktur får man endoftalmus og av og til blikkpareser. En fryktet komplikasjon er inneklemming av m. rectus inferior (se bildet), med påfølgende parese for oppadblikk.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Eksoftalmus
Eksoftalmus, også kjent som proptose, er en tilstand der øyet/selve bulbus er fremskutt og står lengre ut enn normalt. Tilstanden kan skyldes en rekke ulike sykdommer. Hos denne pasienten sitter patologien kun i høyre orbita, i motsetning til f.eks pasienter med Graves sykdom, der man kan se eksoftalmus på begge sider.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Endoftalmus
Endoftalmus er når øyet ligger mer innsunket i orbita enn normalt. Merk at man også bruker begrepet om pasienter med Horners syndrom, der øvre øyelokk henger litt og dermed gir inntrykk av at en endoftalmus foreligger.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Horners syndrom
Horners syndrom ses ved mange forskjellige sykdommer og tilstander. Syndromet forekommer grunnet skade på den okulosympatiske banen.
Karakteristiske trekk ved syndromet er...
- ptose (hengende øyelokk)
- miose (sammentrukket pupille)
- varierede grad av hypohidrose (nedsatt svettesekresjon)
Hypohidrose kommer til uttrykk som nedsatt svetteproduksjon på samme side av ansiktet som ptosen og miosen. Ptosen rammer som regel begge øyelokk (øvre og nedre) og kan derfor gi inntryk av endoftalmus. Dette er likevel ikke noe krav for diagnosen. Hypohidrose blir ofte omtalt som anhidrose, selv om anhidrose egentlig er opphevet svettesekresjon. Anhidrose er noe som kan forekomme ved Horners syndrom, men det er vanligere at hypohidrose forekommer enn anhidrose.
Nedsatt svetteproduksjon kan være vanskelig å oppdage og kan mangle hos noen pasienter, det er derfor nok med forekomst av ptose og miose for diagnostisering av Horners syndrom. Testing med sympatikomimetika kan sikre diagnose ytterligere. Ved funn av Horners syndrom bør pasienten utredes underliggende sykdom hos spesialist, og det er ofte aktuelt med bildediagnostiske undersøkelser (primært CT og MR).
For ytterligere informasjon se NevroNel.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Internukleær oftalmoplegi
Internukleær oftalmoplegi (INO) ses ved eksempelvis multippel sklerose og cerebrovaskulær sykdom. Funnet er karakterisert av nystagmus på abduserende øye (temporal bevegelse) og innskrenket nasal bevegelighet på andre adduserende øye. Årsaken til forstyrrelsen i konjungert øyebevegelighet er skade av banen (fasciculus longitudinalis medialis) mellom abducenskjerne og kontralateral (andre sides) oculomotoriuskjerne, altså ved lesjoner i hjernestammen som rammer nevnte bane. Nystagmus ses på ipsilateral side, mens nedsatt medial bevegelighet ses på kontralateralt øye i forhold til skadelokalisasjon i hjernestammen.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Leukokori
Leukokori (hvit pupille) ses ved inspeksjon for rød refleks. Enhver leukokori hos barn er å betrakte som retinoblastom inntil det motsatte er bevist. Kreftformen er assosiert med skjeling og synsreduksjon.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Nystagmus
Nystagmus er ufrivillige øyebevegeler med en langsom og rask fase. Den langsomme fasen består av en bevegelse med jevn sakte fart (normal fart), før en rask fase bestående av en rykkvis, kort og rask bevegelse. Det er i retningen til den langsomme fasen patologien/årsaken til nystagmus er lokalisert, nystagmusretning benevnes likevel ut fra retningen til den raske fasen.
Nystagmus kan være forårsaket av patologi i likevektsorganene, tilknyttede nervebaner, eller sykdom i sentralnervesystemet med irritasjon av kjernene tilknyttet øyemusklene.
Ved beskrivelse av nystagmus ønsker vi å si noe om nystagmusretning, samt når nystagmus forekommer (spontant, posisjons eller blikkretningsnystagmus).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Horisontal
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Rotatorisk
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Vertikal
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Øyemuskelpareser og bevegelighetsabnormaliteter
Øyemuskelpareser kommer til uttrykk som unormal øyestilling eller nedsatt bevegelighet grunnet lammelse av øyets ytre muskler.
Grunnen til øyemuskelparese er i all hovedsak lammelse av hjernenerver; abducensparese, oculomotoriusparese og trochlearisparese.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Abducensparese
Ved abducensparese forsvinner øyets evne til bevegelse temporalt (abduksjon/lateralt) grunnet lammelse av musculus rectus lateralis forårsaket av sykdom i nervus abducens. Ved inspeksjon ses et lett medialstilt øye.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Oculomotoriusparese
Ved oculomotoriusparese forsvinner øyets evne til bevegelse medialt, oppover, nedover samt opp og innover. Dette forekommer grunnet sykdom av nervus oculomotorius som kan gi lammelse av...
- m. rectus superior (står for øyets bevegelse oppover)
- m. rectus inferior (står for øyets bevegelse nedover)
- m. rectus medialis (står for øyets bevegelse medialt/nasalt)
- m. obliquus inferior (står for øyets bevegelse opp og utover)
- m. levator palpebra (en av musklene som løfter øyelokket)
- m. constrictor pupillae (kontraksjon av pupillen via parasympatiske fibre som går via tredje hjernenerve)
Ved komplett parese ses et utoverstilt/lateraltstilt og nedadvendt øye med lettgradig ptose. Øyet kan i varierende grad være dilatert. Det vil også forekomme en nedsatt evne til akkomdasjon, både hva gjelder innstillingsbevegelse og pupillekonstriksjon.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Trochlearisparese
Ved trochlearisparese forsvinner øyets evne til bevegelse ned og utover grunnet lammelse av musculus obliquus superior, forårsaket av sykdom i nervus trochlearis. Ved trochlearisparese har pasienten ofte vertikalt dobbeltsyn som pasienten kompenserer for ved tilting av hodet fremover og til motsatt side. Det er derfor ofte nødvendig med gransking av bilder mange år tilbake for å finne ut når pasienten utviklet trochlearisparesen.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Relativ afferent pupilledefekt
Relativ afferent pupilledefekt (RAPD, også kjent som Marcus Gunn pupille) kan avdekkes ved swinging-flashlight test.
Swinging-flashlight test utføres ved at en lyskilde (pennelykt, oftalmoskop etc.) føres fra det ene til det andre øyet gjennom en pendlende bevegelse samtidig som grad av pupillekonstriksjon observeres. Normal respons vil være like kraftig konstriksjon av begge pupiller uavhengig av hvilket øyet lyskilden er rettet mot (ingen efferent defekt - ingen defekt parasympatiske fibre i n. oculomotorius) og lik grad av konstriksjon på pupillene uavhengig av hvilket øyet lyskilden treffer (ingen afferent defekt - ingen defekt nervus opticus).
Relativ afferent pupilledefekt ses som en "relativ" dilatasjon av affisert (sykt) øye når lyskilden flyttes fra det uaffiserte til affiserte øyet.
Årsaken (patofysiologisk) til denne relative dilatasjonen er...
- Skade i det afferente leddet i pupillerefleksen. Nervus opticus på det affiserte øyet.
- Mindre sensorisk stimulus til hjernestammen
- Mindre efferent stimulus gjennom n. oculomotorius
- Derav mindre konstriksjon av pupillen og en relativ afferent pupilledefekt.
Funnet ses ved skade på nervus opticus, eksempelvis ved optikusnevritt og multippel sklerose (MS).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Semidillatert pupille
En semidilatert (midtdilatert) pupille kan ses ved akutt trangvinkelglaukom. Pupillen kan også være lysstiv og noe oval i formen.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Strabisme
Strabisme, (heterotropi) som på folkemunne er kjent som skjeling, er en manglende evne til å danne synsakse med begge øyne på ett punkt samtidig. Grunnen kan være ulik lengde på musklene i øyet på det skjelende øyet, eller feil bruk av øyemuskler som gir unormal stilling av øyeeplet. Skjeling fører til redusert samsyn med påfølgende dårligere dybdesyn, samt fare for utvikling av amblyopi hos barn. Pasienter med skjeling kan være plaget med dobbeltsyn og astenopi (øyeplager i form av smerter, tretthetsfølelse og svie).
Ved undersøkelse for skjeling ser vi primært etter innstillingsbevegelser (cover og uncover test) ved skjult skjeling. Man kan også undersøke hvor lysrefleksen faller i øynene til pasienten (Hirschbergs test) ved manifest skjeling.
Skjelingen kan være unilateral eller bilateral, og ha ulik retning (innover, utover, opp og nedover). Oppover- og nedoverskjeling er langt mer uvanlig inn utover- og innoverskjeling. Om skjelingen kun opptrer når noen er trette og uopplagte kalles det for intermitterende strabisme.
Vi skiller primært mellom om skjelingen er tilstede konstant, såkalt manifest skjeling eller om skjelingen kun opptrer innfallvis/sporadisk; såkalt latent skjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Latent
Latent skjeling (også kjent som, latent strabisme, skjult skjeling og heterofori) kan avdekkes ved cover- og uncovertest. Man ser en innstillingsbevegelse innover (esofori) eller utover (eksofori). Utføres ved å be pasienten fiksere på et punkt, mens man vekselvis tildekker (cover) og avdekker (uncover) øynene til pasienten. Man observerer etter innstillingsbevegelser på begge øyne.
Pasienter med latent skjeling har ofte lært seg å kompensere for skjelingen slik at den vanskeligere oppdages, og har dermed noe mindre plager. De vanligste plagene assosiert med skjult skjeling er hodepine og tretthetsfølelse grunnet kompensasjonsbevegelser av øyeeple. Dette kan være en kilde til lesevansker. Vanligste årsak til skjult skjeling er refraksjonsfeil (brytningsfeil) i øyet.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Eksofori
Eksofori er også kjent som skjult utoverskjeling og latent utoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Esofori
Esofori er også kjent som skjult innoverskjeling og latent innoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Manifest
Manifest skjeling er tilstede hele tiden og kan oppdages via Hirschbergs test, der vi ser etter om lysrefleksen faller på samme punkt i begge øynene. Nærsynte pleier å utvikle manifest utoverskjeling (eksotropi), og langsynte manifest innoverskjeling (esotropi).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Esotropi
Esotropi er også kjent som manifest innoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Eksotropi
Eksotropi er også kjent som manifest utoverskjeling.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Unormal nærstilling
Unormal nærstilling er det samme som en unormal konvergensbevegelse av øynene. Dette innebærer manglende evne til instilling av synskarphet til objekter som er nærmere øynene våre enn 5 meter. Ven normal rekasjon på nærstilling skal øyeaksene beveges mot midtstilling og pupillene kontrahere (bli miotiske).
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Liste over funn
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Antall funn på hvert område kan virke overveldende ved første blikk, men i listene under er synonyme benevnelser tilknyttet hvert funn tatt med, eksempelvis er både katarakt og grå stær listet opp. For hver subkategori av funn er det benevnt hvor mange funn som presenteres. De viktigste funnene fra klinisk perspektiv, såkalte "røde flagg-funn" er markert under hver kategori. Dette er funn der det haster med utredning og behandling, da alvorlig sykdom kan ligge bak funnene.
I listen over funn som presenteres på nettsiden brukes flagg til å gi informasjon om funnene. Herunder tyder følgende flagg på...
- - Utenfor kjernepensum ved UiO
- - Klinisk viktig funn
- - Sjeldent funn ved undersøkelse, funn som leger flest ikke vil møte i klinisk praksis.
Anatomisk inndeling
Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn i det aktuelle anatomiske segmentet. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Øyets omgivelser og orbita
Det gis en oversikt over totalt 14 funn relatert til øyets omgivelser og orbita.
- Abscesser
- Abscess på øyelokk
- Abnomalier i øyets leie
- Blefaritt
- Blow-out fraktur
- Byggkorn
- Chalazion
- Dakryoadenitt
- Dakryocystitt
- Eksoftalmus
- Ektropion
- Endoftalmus
- Enoftalmus
- Entropion
- Hengende øyelokk
- Hordeolum
- Indre orbitafraktur
- Innadvendt øyelokk
- Innsunket øye
- Orbitafraktur
- Orbitagulvfraktur
- Postseptal cellulitt
- Preseptal cellulitt
- Proptose
- Ptose
- Sti på øyet
- Tårekjertelbetennelse
- Tåresekkbetennelse
- Tåreveiene
- Utadvendt øyelokk
- Utstående øye
- Øyelokk
- Øyelokksbetennelse
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Konjunktiva og sklera
Det gis en oversikt over totalt 15 funn relatert til konjunktiva og sklera.
- Bakre skleritt
- Bakteriell konjunktivitt
- Blandingsinjeksjon
- Chemose
- Episkleritt
- Follikulær konjunktivitt
- Fremre skleritt
- Gulsott
- Ikterus
- Konjunktival injeksjon
- Konjunktivalt ødem
- Konjunktivitter
- Papillær konjunktivitt
- Pinguecula
- Pterygeum
- Skleral injeksjon
- Skleritt
- Subkonjunktivalblødning
- Viral konjunktivitt
- Øyekatarr
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Kornea
Det gis en oversikt over totalt 14 funn relatert til kornea.
- Arcus corneae
- Arcus lipoides
- Arcus senilis
- Bakteriell keratitt
- Bandulær keratopati
- Corneaødem
- Fremmedlegemer
- Granulær dystrofi
- Hornhinnebetennelse
- Hornhinnelinse
- Hydrops cornea
- Kayser-Fleischer-ring
- Keratitis dendritica (HSV)
- Keratitt
- Keratoconus
- Keratokonus
- Korneaødem
- Limbusparallelle ulcerasjoner
- Marginal keratitt
- Pterygium
- Pseudomonaskeratitt
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Fremre segment og iris
Det gis en oversikt over totalt 13 funn relatert til fremre segment og iris.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Pupillen
Det gis en oversikt over totalt 11 funn relatert til pupillen.
- Adies pupille
- Adies syndrom
- Aniridi
- Anisokori
- Argyll-Robertson pupille
- Colobom
- Dilatert pupille
- Horners syndrom
- Hvit pupille
- Kontrahert pupille
- Leukokori
- Marcus Gunn pupille
- Midtdilatert pupille
- Miose
- Mydriasis
- Relativ afferent pupilledefekt
- Semidilatert pupille
- Semidilatert lysstiv pupille
- Tonisk pupille
- Unormal nærstilling
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Stilling, leie og bevegelighet
Det gis en oversikt over totalt 24 funn relatert til stilling, leie og bevegelighet.
- Abducensparese
- Adies pupille
- Afferent pupilledefekt
- Anisokori
- Argyll-Robertson pupille
- Eksofori
- Eksotropi
- Esofori
- Esotropi
- Heterofori
- Horisontal nystagmus
- Horners syndrom
- Internukleær oftalmoplegi
- Latent innoverskjeling
- Latent skjeling
- Latent strabisme
- Latent utoverskjeling
- Manifest innoverskjeling
- Manifest skjeling
- Manifest utoverskjeling
- Miose
- Mydriasis
- Macular star
- Nevroretinitt
- Marcus Gunn pupille
- Nystagmus
- Oculomotoriusparese
- Pareser
- Relativ afferent pupilledefekt
- Rotatorisk nystagmus
- Skjult skjeling
- Skjult innoverskjeling
- Skjult utoverskjeling
- Strabisme
- Skjeling
- Tonisk pupille
- Trochlearisparese
- Unormal nærstilling
- Vertikal nystagmus
- Øyemuskelpareser
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Linsen og glasslegemet
Det gis en oversikt over totalt 9 funn relatert til linsen og glasslegemet.
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Papillen og retina
Det gis en oversikt over totalt 17 funn relatert til papillen og retina.
- Aneurismer
- Amotio
- Arterielle embolier
- Atrofi av papillen
- Atrofi av retina
- Arr etter laserkirurgi
- Bløte eksudater
- Cotton wool spots
- Diabetesretinopati
- Druser
- Eksudater
- Epiretinal blødning
- Grenvenetrombose
- Harde eksudater
- Hypertensiv retinopati
- Netthinneløsning
- Nevroretinitt
- Netthinnearr
- Macular star
- Optikusnevritt
- Papilleatrofi
- Papilleødem
- Papillitt
- Retinal atrofi
- Retrobulbær nevritt
- Stasepapille
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Etiologisk inndeling
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Klikk på en av lenkene under for å se vanlige funn sett fra en etiologisk tilnærming. Under hver kategori finner du en oversikt over hvilke funn som presenteres.
Tumores
Det gis en oversikt over totalt 8 funn relatert til tumores.
Nevrooftalmologi
Det gis en oversikt over totalt 17 funn relatert til nevrooftalmologi.
- Abducensparese
- Adies pupille
- Anisokori
- Argyll-Robertson pupille
- Atrofi av papillen
- Horisontal nystagmus
- Horners syndrom
- Idiopatisk tonisk pupille
- Internukleær oftalmoplegi
- Marcus Gunn pupille
- Nystagmus
- Oculomotoriusparese
- Optikusnevritt
- Papilleatrofi
- Papilleødem
- Papillitt
- Relativ afferent pupilledefekt
- Retrobulbær nevritt
- Rotatorisk nystagmus
- Stasepapille
- Tonisk pupille
- Trochlearisparese
- Unormal nærstilling
- Vertikal nystagmus
- Øyemuskelpareser
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Ordforklaringer
- Afaki
- Amaurose
- Amotio
- Astigmatisme
- Biokulært utfall
- Blandingsinjeksjon
- Brillekasse
- Ciliær injeksjon
- Corneaødem
- Covertest
- Desmarres' hake
- Donders
- Evertering av øvre øyelokk
- Eksoftalmus
- Enoftalmus
- Fluoresceinfarging
- H-test
- Hemianopsi
- Hirschbergs test
- Hypermetropi
- Langsynthet
- Katarakt
- Kemose
- Keratokonus
- Konjunktival injeksjon
- Konjunktivitt
- Kvadrantanopsi
- Latent skjeling
- Lysvei
- Manifest skjeling
- Monokulært utfall
- Myopi
- Netthinneavløsning
- Nystagmus
- Nærsynthet
- Presipitater
- Pseudofaki
- Ptose
- Retrobulbær resistens
- Schirmers prøve
- Sfæriske glass
- Skjeling
- Stenopeisk hull
- Strabisme
- Subkonjunktival blødning
- Synekier
- Synsfelt
- Synstavle
- Uncovertest
- Øyemuskelparese
- Øyetrykk
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen
Referanser
- ↑ EyeRounds.org, Iowa City: University of Iowa Department of Ophthalmology and Visual Sciences http://webeye.ophth.uiowa.edu/ sitert 01.02.2016 Bildet er hentet fra www.eyerounds.org. Vi takker Universitetet i Iowa og EyeRounds.org for tillatelsen til bruk av dette bildet.
- ↑ EyeRounds.org, Iowa City: University of Iowa Department of Ophthalmology and Visual Sciences http://webeye.ophth.uiowa.edu/ sitert 30/01-2016 Bildet er hentet fra www.eyerounds.org. Vi takker Universitetet i Iowa og EyeRounds.org for tillatelsen til bruk av dette bildet.
--Asad Ali (diskusjon)og Andreas Haugerud (diskusjon) 10. feb. 2016 kl. 12:00 (UTC)
Toppen av siden | Øyefunn | Undersøkelsesveileder Øye | Øyeportalen