Sekundære anemier

Sekundære anemier kan forekomme ved de fleste alvorlige sykdommer, og ved alle anemier er det dermed viktig å påvise en eventuell underliggende sykdom.

Kronisk sykdom

• Ved kroniske infeksjoner sees ofte lett anemi med Hb mellom 9 g/dl og 12 g/dl. Jernlagrene er som oftest normale eller lett forøkte
• Ved inflammatoriske sykdommer øker mengden vekst-hemmende cytokiner (som f.eks. TNF og interleukin-1), noe som kan delvis forklare anemien ved langvarige inflammasjonstilstander.

Mage-tarm sykdommer

• En rekke forhold i mage-tarmsystemet kan forårsake anemi av ulik alvorlighetsgrad.
• Alle tilstander som gir blødning (cancer, ulcus, Mb. Crohn og ulcerøs colitt) vil kunne gi en jernmangelanemi.
• Cøliaki kan gi pernicøs anemi (se megaloblastiske anemier) gjennom nedsatt opptak av folsyre og vitamin B₁₂.
• Også andre mangelsykdommer (uttalt malnutrisjon) vil kunne gi mangel på andre, nødvendige faktorer i tillegg til B12 og folat, slik som jern, aminosyrer, vitamin C, kobber og så videre...

Nyresykdom

• Nyrene er produksjonsstedet for eryhtropoietin som stimmulerer dannelse av de røde blodlegmene. Nyresykdom som nedsetter nyrenes evne til å produsere dette hormonet vil derfor medføre anemi grunnet nedsatt erythropoiese.
• Nyresykdom vil kunne gi blodtap og medføre jernmangelanemi.
• Ved sviktende diurese, vil plasmavolumet kunne øke og gi en relativt nedsatt H ("normalt" antall erythrocytter i økt volum gir lavere Hb).

Beinmargstilstander

• Ved maligne endringer i beinmargen (leukemi, myelomatose o.lign), samt ved ekspanderende prosesser (cancer-metastase) vil den normale syntesen av erythrocytter fortrenges og/eller hemmes, med anemi som følge.

Hypothyreoise

• T3 og T4 (tyroksin) potensierer effekten av eryhtropoietin på dannelsen av røde blodlegmer. Mangel på disse vil dermed kunne gi en lett anemi som kan være normo- eller makrocytær (se morfologisk klassifikasjon).

Hypersplenisme

• Milten er hovedsete for nedbrytning av erythrocytter. Ved forstørret milt fås økt opphopning og hemolyse av blodlegmer og resultatet blir oftest en pancytopeni.