Jodmangel kan gi en rekke ulike sykdomsbilder hvor de viktigste er struma, hypotyreose og mental retardasjon hos barn. Videre fører jodmangel til økt risiko for foster- og spedbarnsdødelighet.
Man er avhengig av jod tilført gjennom kosten for produksjon av tyreoideahormoner. Ved jodmangel nedsettes produksjonen og da stiger TSH. Dette gir en stimulering av kjertelcellene med struma til følge. Strumaet er vanligvis først diffust, men kan utvikle seg til å bli nodulært ved at noen follikler proliferer mer enn andre.
Hvis jodinntaket er svært lavt over lang tid kan det føre til hypotyreose.
I Norge er prevalensen av jodmangel svært lav. Dette kommer av at salt er tilsatt jod i tillegg til at sjømat, tare, meieriprodukter og noen grønnsaker inneholder jod.
På verdensbasis er derimot jodmangel svært hyppig, og WHO beregnet at ca 35% av verdens befolkning hadde jodmangel i 2005 (definert som et inntak <100mcg/dag). Pakistan, Russland, Tyrkia, øst-Europa, Algerie og flere av innlandsområdene i Afrika er spesielt utsatt.
Behandlingen av jodmangel er med jodid i form av tabletter eller injeksjonsvæske. Samfunnsmedisinsk er tilsetning av jod i salt en enkel, billig og effektiv måte å redusere jodmangel på.
WHO anbefaler et daglig jodinntak på >150 mcg/dag for voksne og >250 mcg/dag for gravide og ammende.