Klinisk undersøkelse av tyreoidea
 |
Klinisk undersøkelse av tyreoidea |
Tyreoidea undersøkes best med pasienten sittende på en stol eller eventuelt i sengen.
Undersøkelsen følger de samme prinsippene som den generelle undersøkelsen med inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auskultasjon.
- Normalt kan skjoldbruskkjertelen ikke ses.
- Synlig kjertel, struma?
(Oppfylning under kriokoidbrusken og kan være symmetrisk eller asymmetrisk). - Normalt kan heller ikke skjoldbruskkjertelen palperes.
- Ved struma, bedømme kjertelens størrelse. Lite struma: 1-2 x normal størrelse, stort struma: > 2 x normal størrelse.
- Form og konsistens. Knuter, én eller flere? Harde? Festet til underlaget? Palpasjonsømhet?
- Be pasienten svelge en slurk vann, for å skille struma fra andre oppfylninger som for eksempel forstørrede lymfeknuter. (Under svelgebevegelsen vil et struma bevege seg opp og så ned mens en forstørret lymfeknute knapt beveger seg).
- Palpere etter cervikale lymfeknuter.
- Perkusjon: vanligvis ikke nødvendig. Kan benyttes hvis man ikke klarer å palpere nedre kant og derfor mistenker et intratorakalt struma. Dempning over manubrium sternum.
- Auskultasjon av kjertelen benyttes vanligvis heller ikke. Ved Graves sykdom kan man noen ganger påvise en bilyd.
- Ved mistanke om mekaniske komplikasjoner undersøker man etter dyspnoe og inspiratorisk stridor som er tegn på betydelig trakeaobstruksjon. Dyspnoe og venøs stase kan forverres ved Pembertons manøver hvor pasienten løfter armene og hodet bøyes bakover eller snus.
Tegn ved forstyrret tyreoideafunksjon
- Se etter en retraksjon av øvre øyelokk som blottlegger iris over sclera. Skyldes en økt tonus og spasme i m. levator palpebra superior ved hypertyreose.
- Se etter forsinkelse av øvre øyelokks bevegelse når pasienten følger en gjenstand med blikket. Øvre øyelokk beveger seg normalt helt synkronisert med øyeeplet.
- Se etter exoftalmus som er en protrusjon av øyeeplet over 18 mm. Dette påvises best med pasienten i profil eller ovenfra. Exoftalmus skyldes en opphopning av bindevev i orbita og ses hovedsakelig ved Graves sykdom.
- Tegn ved hypertyreose:
Vekttap, varm hud, svette håndflater, tachycardi, atrieflimmer og livlige senereflekser.
Forsøk å påvise tremor ved å be pasienten strekke ut begge armene og plassere et papir over hendenes dorsalside. Ved hypertyreose: fin tremor.
- Tegn ved hypotyreose:
vektøkning, hårtap, ru og hes stemme, tørr hud, bradycardi og xanthelasmer.
Undersøkelse av senereflekser kan vise en forsinket relaksasjonsfase som viser seg som en forsinket retur tilbake til hvileposisjon etter selve utslaget. Lettest å påvise på akillessenen.