Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

CYTOMEGALOVIRUS

  • Dobbeltrådet DNA-virus
  • Store deler av befolkningen er smittet
  • Primærinfeksjon etterfølges av latent fase
  • Kan reaktiveres
  • Som regel asymptomatisk både ved primærinfeksjon og reaktivering
  • Sykdomsbilder:
    -Kongenital infeksjon (cytomegalic inclusion disease)
    -Influensa-/mononukleose lignende sykdom
    -Alvorlig infeksjon hos immunsupprimerte (bl.a retinitt, encephalitt, øsofagitt, gastrointestinale sår, pneumoni)

SMITTE

  • Viruset overføres ved kontaktsmitte via urin, spytt, brystmelk, vaginalsekret og sæd.
  • Hos barn skjer smitte ofte under fødsel og amming. Ca.1/3 av befolkningen smittes i løpet av første leveår.
  • Voksne smittes som regel ved dråpesmitte eller slimhinnekontakt, blodoverføring eller seksuell kontakt.
  • Fosteret kan smittes fra mødre med primærinfeksjon/ reaktivert infeksjon.

Virusutskillelse kan foregå uten at den smittede har symptomer.
Smitte kan også skje via transplantasjon av infisert organ. 1

SYKDOMSBILDER

CMV-infeksjon gir sjeldent symptomer hos den immunkompetente, men kan forårsake alvorlig sykdom hos immunsupprimerte (f.eks AIDS-pasienter eller neonatale).

KONGENITAL INFEKSJON (cytomegalic inclusion disease):
CMV er hyppigste årsak til kongenital virusinfeksjon. Sykdomsbildet har følgende trekk:

  • Trombocytopeni med petekkier
  • Mikrocefali
  • Intrauterin veksthemming
  • Hypotoni
  • Intracerebral kalsifikasjon
  • Ikterus
  • Hepatosplenomegali

Komplikasjoner kan være chorioretinitt, hørselstap, mental retardasjon og annen CNS-skade.

Fostre smittet med CMV er oftest symptomfrie og har få kliniske symptomer ved fødsel (ca 90%). 10-20% av disse utvikler senere alvorlige sekveler som nevnt over.

Ved maternell primærinfeksjon under svangerskap er risikoen høy (ca.40%) for overføring av viruset og varig skade av fosteret.
Reaktivert infeksjon under svangerskapet gir lavere risiko (ca.1%) for overføring av viruset og alvorlig sykdom hos fosteret. 2,4

INFEKSJON HOS IMMUNKOMPETENTE BARN OG VOKSNE

  • CMV er svært utbredt blant mennesker
  • Infeksjonen er som regel asymptomatisk
  • CMV kan gi influensa-/ mononukleoselignende symptomer og tegn(halssmerter, feber, generell glandelsvulst)


INFEKSJON VIA TRANSFUSJON ELLER TRANSPLANTASJON

  • Oftest asymptomatisk forløp ved smitte gjennom blodtransfusjon.
  • Kan gi symptomer som ligner mononukleose. Feber, splenomegali og lymfocytose viser seg som regel 3-5 uker etter transfusjon.
  • Pneumoni og mild hepatitt kan være andre manifestasjoner.
  • Ved smitte gjennom transplantasjon av organer reaktiveres ofte infeksjonen pga. den intense immunsuppresjonsbehandlingen.
  • Det forekommer ikke sjeldent svikt av nyretransplantasjoner pga. CMV-infeksjon .


INFEKSJON HOS IMMUNSUPPRIMERTE

  • CMV-pneumoni: Kan bli fatal uten behandling
  • CMV-retinitt, colitt, øsofagitt: Ses hos alvorlig immunsvekkede (f.eks AIDS-pasienter). Øsofagitt forårsaket av CMV kan lett forveksles med candida-infeksjon.
  • CMV-encephalitt 2

CYTOMEGALOVIRUS-SYNDROMER

Immunkompetente barn og voksne

Immunsupprimerte

Kongenital infeksjon

  • Mononukleosesyndrom
  • Posttransfusjonssyndrom
  • Polynevritt
  • Myelitt

Hepatitt som komplikasjon av mononukleosesyndrom eller posttransfusjonssyndrom.

  • Chorioretinitt
  • Øsofagitt
  • Colitt
  • Meningitt/ encephalitt
  • Myelitt
  • Leukopeni
  • Lymfocytose
  • Hepatitt
  • Pneumoni
  • Døvhet
  • Chorieoretinitt
  • Mental retardasjon
  • Intracerebral kalsifisering
  • Mikrocefali
  • Intrauterin veksthemming
  • Trombocytopeni2,4

AGENSEGENSKAPER

  • CMV er medlem av familien Herpesviriadae
  • Dobbeltrådet DNA-virus
  • Svært utbredt blant mennesker (ca. 60% av befolkningen er smittet ved 40 års alder)
  • Replikasjon foregår i humane celler i bl.a. endotelceller, epiteliale celler, granulocytter og makrofager.1,2

PATOFYSIOLOGI

CMV-primærinfeksjon etterfølges av en latent fase.
Spres gjennom hele kroppen i infiserte celler, spesielt i lymfocytter og leukocytter.

I latent fase ligger CMV i hematopoietiske stamceller.


Viruset reaktiveres ved immunsuppresjon (f.eks bruk av kortikosteroider, HIV-infeksjon) og allogen stimulering (vertens respons på transplanterte eller trasfunderte celler)


CMV gir dysfunksjon i leukocyttene og lymfocyttene som infiseres. Antigenpresentasjon i T-lymfocytter hindres. Et virusprotein blokkerer NK-celle-angrep mot viruset.
CMV produserer også en interleukin-10 analog som forsyrrer immunrespons på infeksjonen.2

DIAGNOSTIKK

Histologi:
CMV-infiserte celler kjennetegnes av basofile virale inklusjonslegemer i en forstørret celle (se bilde). Slike inklusjonslegemer kan ses i all type infisert vev.


Antigen- og genomdeteksjon:
Påvisning av viralt antigen kan gjøres ved immunfluorescens eller ELISA, evt. PCR undersøkelse av celler i en biopsi/ blod/ bronchioalveolar lavage/ urinprøve.
Dette muliggjør rask diagnostikk.

Serologi:

  • Serokonversjon gir påvisning av infeksjon
  • CMV-spesifikke IgM-antistoffer kan ses både ved primær og reaktivert infeksjon 2
https://studmed.uio.no/elaring/lcms16/indremedisin/infeksjonsmedisin/images/cmv.jpg

Hematoxylin-eosin-farget lunge seksjon, viser CMV infisert celle med viral inklusjonslegeme. 3

ANTIVIRAL BEHANDLING

Ativirale midler mot CMV er føgende:

  • Ganciclovir
  • Valganciclovir
  • Cidoforvir
  • Foscarnet

Antiviral behandling er bl.a infisert ved infeksjon hos immunsupprimerte pasienter 2

Langvarig antiviral behandling av kongenitale infeksjoner kan redusere skade på syn og hørsel.
Behandling med CMV-hyperimmunglobulin av gravide med primærinfeksjon har vist å ha beskyttende effekt på fosteret. 4

PROFYLAKSE

  • Hygieniske forhåndsregler (viktigst med god håndhygiene)
  • Smitte gjennom seksuell kontakt kan begrenses ved kondombruk
  • Ingen vaksine tilgjengelig 1,2

Reduksjon av primærinfeksjon hos gravide er det viktigste tiltaket. Mulige tiltak er å screene blodprodukter til gravide med tanke på CMV, god håndhygiene, spesielt ved nærkontakt med barn under 2 år. 4

REFERANSER

1http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content6493&Main6157=7139:0:25,5499&MainContent7139=6493:0:25,6833&Content6493=6441:82703::0:6446:28:::0:0

2Murray, Rosenthal, Pfaller, «Medical Microbiology», Utgave 7, Elsevier Saunders, 2013

3 http://emedicine.medscape.com/article/215702-overview#a6

4 http://tidsskriftet.no/article/2082736/