STAPHYLOCOCCUS
Viktigste sykdomsbilder:
|
SYKDOMSBILDER
Invasiv sykdom:
- Hudinfeksjoner: Inngangsport gjennom skadet hud eller slimhinne. Pussdannelse er karakteristisk. Impetigo (brennkopper) forårsakes oftest av gruppe A-streptokokker, men gule stafylokokker er også hyppig til stede. Bulløs impetigo skyldes derimot gule stafylokokker.
- Postoperative sårinfeksjoner og abscesser
- Bakteriemi og sepsis
- Osteomyelitt
- Arthritt
- Mastitt
- Endokarditt
- Pneumoni/ empyem: sjeldent
- Urinveisinfeksjon: S.saprofyticus er en vanlig urinveispatogen og er etter E.coli: nest hyppigste infeksjonsårsak
Toksisk betingede sykdomsbilder forårsaket av S.aureus:
- Matforgiftning: Typisk er rask kvalme og oppkast 2-3 timer etter måltid, senere diare. Koking av maten dreper bakteriene, men enterotoksin som allerede er produsert av mikrobene virker fortsatt.
- Toksisk epidermal nekrolyse
- Toksisk sjokk syndrom: Stafylokokker som produserer pyrogent eksotoksin er sannsynlig årsak. Kan også forårsakes av gruppe A-streptokokker 1,5
Impetigo 2 |
AGENSEGENSKAPER
- Gram-positive kokker
- Forekommer enkeltvis, parvis, i korte kjeder(3-4 bakterier) eller i uregelmessige hauger
- Ubevegelige
Vekstkrav:
- Vokser best under aerobe forhold
- Lett å dyrke
- Blodagarskål brukes oftest som dyrkningsmedium
Påvirkelighet:
- Stor evne til å overleve i tørt miljø. Dette er viktig for spredning av bekterien.
- Drepes ved varmedesinfeksjon og kjemiske desinfeksjonsmidler (klorheksidin, fenoler, halogener)
Biofilm:
Er en blanding av bakterier og ekstracellulært slim på overflater. Dette kan være levende overflater (f.eks organer) eller døde overflater (f.eks implantater, katetere).
Biofilm gir bakteriene ulike egenskaper:
- Redusert stoffskifte, som fører til svekket følsomhet for antibiotika og desinfeksjonsmidler.
- Beskyttelse mot fagocytose
- Bakteriene kan løsne og spre seg i blodbanen.
Resistensforhold:
Penicillinaseproduksjon ses hos en økende andel stammer av stafylokokker og er svært vanlig hos koagulasenegative stafylokker. Penicillinase spalter B-laktamase og inaktiverer penicillin.
Meticillinresistente stammer (MRSA):
MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot alle betalaktamantibiotika. Noen av stammene kan også være resistente mot andre antibiotika. Bakterienes resistens gjør at infeksjonen blir vanskelig å behandle. Den ervervede resistensen er som regel et resultat av antibiotikaforbruket på samfunnsnivå, men risikoen for å bli MRSA-positiv er også forhøyet hos den enkelte som inntar antibiotika.1,5
S.aureus, gram positive kokker i hauger 3 |
PATOGENESE OG VIRULENSFAKTORER
CELLEVEGG OG CELLEOVERFLATE:
- Ytterste laget til de fleste stammene består av en polysakkaridkapsel, som beskytter mot fagocytose
- Noen stammer (f.eks S.epidermis) har et ekstracellulært slimlag, hovedsakelig bestående av monosakkarider og proteiner, som gir adheranse av bakteriene til fremmedlegemer (f.eks klaffer og proteser)
- Peptidoglykaner utgjør en stor del av celleveggen. Stimulerer produksjonen av endogene pyrogener og aktiverer bl.a komplementsystemet og frigjøring av cytokiner fra monocytter
- Teikoinsyre er en artsspesifikk komponent av celleveggen. Medvirker til stimulering av spesifikk antigenrespons.
- Overflateadhesjonproteiner muliggjør adheranse til vertens vev (fibronectin, fibrinogen, elastin, collagen)
- S.epidermis har et overflateprotein som er viktig for bindingen til fremmedlegemer som kateter og proteser
- Clumping faktor-proteiner, som finnes hos de fleste stammene av S.aureus, binder til IgG og hindrer antistoffenes virkning. Virker antikomplementært. Brukes for å identifisere S.aures.
- Cytoplasmamembranen tjener som en osmotisk barriere 4
EKSTRAMIKROBIELLE PRODUKTER: Stafylokokker produserer enzymer og toksiner som er viktige for deres virulens. | |
KOAGULASE: | S.aureus er koagulaseproduserende, mens de andre artene som forekommer hos mennesket er koagulasenegative. Koagulerer plasma ved å omdanne fibrinogen til fibrin. Fibrinet beskytter bakterien mot leukocytter. |
Hyaluronidase: | Hydrolyserer hyaluronsyre i bindevev og fasiliterer spredning av bakterien i vevet |
Fibrinolysin/ Stafylokinase: | Løser opp koagler |
Lipaser: | Hydrolyserer lipider. Gjør at bakterien kan overleve i lipidholdige vev. |
PENICILLINASE (beta-laktamase): | Bryter ned penicillin ved å hydrolysere Stor andel av stafylokokkstammene er i dag penicillinresistente. |
Enterotoksin: | Produseres av 30-50 % av S.aureus stammene. Gir matforgiftning. Varmestabile og motstandsdyktige mot enzymer i ventrikkelen og tynntarmen. |
DIAGNOSTIKK
Prøvemateriale: Puss, sårsekret er de vanligste. Blod, urin, luftveissekret og oppkast/feces (ved matforgiftning) er andre alternativer.
MRSA-prøve tas fra begge nesebor, hals og perineum.
Matforgiftning: Enterotoksin kan påvises i faeces. Matvarer undersøkes vanligvis på forekomst av S.aureus og enterotoksin.
Dyrkning: Stafylokokker vokser på blodagar. Mannitolsaltagar brukes for å påvise S.aureus, spesielt der bakterien forekommer i en blanding med andre bakterier.
Isolert identifikasjon av S.aureus:
- Kolonimorfologi
- Hemolysetesting
- Koagulasetesting
- Resistensbestemmelse suppleres med påvisning av penicillinaseproduksjon.
- MRSA: Cefoksitin screen brukes som screeningmetode i påvisning av MRSA. Det utføres PCR på cefoxitin positive isolater for påvisning av mecA genet. 1
BEHANDLING OG PROFYLAKSE
Stafylokokkstammer må behandles med penicillinaseresistente penicilliner (f.eks kloxacillin, dikloxacillin)
MRSA:
- Kan behandles med fem ulike likestilte regimer- se antibiotikaveileder (kilde 6)
- Bærere behandles med muciprocin nesesalve i vestibulum nasi 5-10 dager og klorheksidin helkroppsvask i 5 dager
Overfladiske hudinfeksjoner:
- Kan behandles med fucidin eller klorheksidin.
Profylakse:
- Antibiotikaprofylakse ved kirurgiske inngrep er stort sett rettet mot stafylokokkinfeksjon
- Sykehuspasienter med S.aureus-infeksjon bør isoleres
- Infiserte sår bør tildekkes
- God håndhygiene 1
REFERANSER
1 Degrè M, Hovig B, Rollag H, "Medisinsk Mikrobiologi", 3.utgave, gyldendal/akademisk, 2008
2 Bilde: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Impetigo_elbow.jpg
3 Bilde: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:StaphylococcusaureusGram.jpg
4 Murray, Rosenthal, Pfaller, «Medical Microbiology», Utgave 7, Elsevier Saunders, 2013
5 FHI: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content6493&Main6157=7139:0:25,5499&MainContent7139=6493:0:25,6833&Content6493=6441:82871::0:6446:116:::0:0
6 Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus: https://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/terapikapitler/lyme-multiresistente-mikrober/Sider/default.aspx (01.10.15)