Empty Use: setheader(no|en,rooturl,roottopic,subtopic,emailcontact,telephone)

STAPHYLOCOCCUS

  • Gram-positive kokker
  • MRSA: gule stafylokokker resistente mot alle betalaktamantibiotika

Viktigste sykdomsbilder:

  • S.aureus(gule stafylokokker): invasive hudinfeksjoner, abscesser, toksisk betinget sykdom
  • S.epidermis (hvite stafylokokker): fremmedlegemeinfeksjoner
  • S.saprophyticus: UVI
  • MRSA: sårinfeksjoner, abscesser

SYKDOMSBILDER

Invasiv sykdom:

  • Hudinfeksjoner: Inngangsport gjennom skadet hud eller slimhinne. Pussdannelse er karakteristisk. Impetigo (brennkopper) forårsakes oftest av gruppe A-streptokokker, men gule stafylokokker er også hyppig til stede. Bulløs impetigo skyldes derimot gule stafylokokker.
  • Postoperative sårinfeksjoner og abscesser
  • Bakteriemi og sepsis
  • Osteomyelitt
  • Arthritt
  • Mastitt
  • Endokarditt
  • Pneumoni/ empyem: sjeldent
  • Urinveisinfeksjon: S.saprofyticus er en vanlig urinveispatogen og er etter E.coli: nest hyppigste infeksjonsårsak

Toksisk betingede sykdomsbilder forårsaket av S.aureus:

  • Matforgiftning: Typisk er rask kvalme og oppkast 2-3 timer etter måltid, senere diare. Koking av maten dreper bakteriene, men enterotoksin som allerede er produsert av mikrobene virker fortsatt.
  • Toksisk epidermal nekrolyse
  • Toksisk sjokk syndrom: Stafylokokker som produserer pyrogent eksotoksin er sannsynlig årsak. Kan også forårsakes av gruppe A-streptokokker 1,5
https://studmed.uio.no/elaring/lcms16/indremedisin/infeksjonsmedisin/images/impetigo.jpg

Impetigo 2

AGENSEGENSKAPER

  • Gram-positive kokker
  • Forekommer enkeltvis, parvis, i korte kjeder(3-4 bakterier) eller i uregelmessige hauger
  • Ubevegelige

Vekstkrav:

  • Vokser best under aerobe forhold
  • Lett å dyrke
  • Blodagarskål brukes oftest som dyrkningsmedium

Påvirkelighet:

  • Stor evne til å overleve i tørt miljø. Dette er viktig for spredning av bekterien.
  • Drepes ved varmedesinfeksjon og kjemiske desinfeksjonsmidler (klorheksidin, fenoler, halogener)

Biofilm:
Er en blanding av bakterier og ekstracellulært slim på overflater. Dette kan være levende overflater (f.eks organer) eller døde overflater (f.eks implantater, katetere).
Biofilm gir bakteriene ulike egenskaper:

  • Redusert stoffskifte, som fører til svekket følsomhet for antibiotika og desinfeksjonsmidler.
  • Beskyttelse mot fagocytose
  • Bakteriene kan løsne og spre seg i blodbanen.

Resistensforhold:
Penicillinaseproduksjon ses hos en økende andel stammer av stafylokokker og er svært vanlig hos koagulasenegative stafylokker. Penicillinase spalter B-laktamase og inaktiverer penicillin.

Meticillinresistente stammer (MRSA):
MRSA er gule stafylokokker som har utviklet resistens mot alle betalaktamantibiotika. Noen av stammene kan også være resistente mot andre antibiotika. Bakterienes resistens gjør at infeksjonen blir vanskelig å behandle. Den ervervede resistensen er som regel et resultat av antibiotikaforbruket på samfunnsnivå, men risikoen for å bli MRSA-positiv er også forhøyet hos den enkelte som inntar antibiotika.1,5

https://studmed.uio.no/elaring/lcms16/indremedisin/infeksjonsmedisin/images/staphylococcus_aureus.jpg

S.aureus, gram positive kokker i hauger 3

PATOGENESE OG VIRULENSFAKTORER

CELLEVEGG OG CELLEOVERFLATE:

  • Ytterste laget til de fleste stammene består av en polysakkaridkapsel, som beskytter mot fagocytose
  • Noen stammer (f.eks S.epidermis) har et ekstracellulært slimlag, hovedsakelig bestående av monosakkarider og proteiner, som gir adheranse av bakteriene til fremmedlegemer (f.eks klaffer og proteser)
  • Peptidoglykaner utgjør en stor del av celleveggen. Stimulerer produksjonen av endogene pyrogener og aktiverer bl.a komplementsystemet og frigjøring av cytokiner fra monocytter
  • Teikoinsyre er en artsspesifikk komponent av celleveggen. Medvirker til stimulering av spesifikk antigenrespons.
  • Overflateadhesjonproteiner muliggjør adheranse til vertens vev (fibronectin, fibrinogen, elastin, collagen)
  • S.epidermis har et overflateprotein som er viktig for bindingen til fremmedlegemer som kateter og proteser
  • Clumping faktor-proteiner, som finnes hos de fleste stammene av S.aureus, binder til IgG og hindrer antistoffenes virkning. Virker antikomplementært. Brukes for å identifisere S.aures.
  • Cytoplasmamembranen tjener som en osmotisk barriere 4

EKSTRAMIKROBIELLE PRODUKTER: Stafylokokker produserer enzymer og toksiner som er viktige for deres virulens.

KOAGULASE:

S.aureus er koagulaseproduserende, mens de andre artene som forekommer hos mennesket er koagulasenegative.

Koagulerer plasma ved å omdanne fibrinogen til fibrin. Fibrinet beskytter bakterien mot leukocytter.

Hyaluronidase:

Hydrolyserer hyaluronsyre i bindevev og fasiliterer spredning av bakterien i vevet

Fibrinolysin/ Stafylokinase:

Løser opp koagler

Lipaser:

Hydrolyserer lipider. Gjør at bakterien kan overleve i lipidholdige vev.

PENICILLINASE (beta-laktamase):

Bryter ned penicillin ved å hydrolysere
betalaktamringen

Stor andel av stafylokokkstammene er i dag penicillinresistente.

Enterotoksin:

Produseres av 30-50 % av S.aureus stammene. Gir matforgiftning. Varmestabile og motstandsdyktige mot enzymer i ventrikkelen og tynntarmen.
Virker som superantigen (aktiverer flere lymfocytter enn ved normal antigenstimulering og gir stor cytokinfrigjøring) 1,4

DIAGNOSTIKK

Prøvemateriale: Puss, sårsekret er de vanligste. Blod, urin, luftveissekret og oppkast/feces (ved matforgiftning) er andre alternativer.

MRSA-prøve tas fra begge nesebor, hals og perineum.

Matforgiftning: Enterotoksin kan påvises i faeces. Matvarer undersøkes vanligvis på forekomst av S.aureus og enterotoksin.

Dyrkning: Stafylokokker vokser på blodagar. Mannitolsaltagar brukes for å påvise S.aureus, spesielt der bakterien forekommer i en blanding med andre bakterier.

Isolert identifikasjon av S.aureus:

  • Kolonimorfologi
  • Hemolysetesting
  • Koagulasetesting
  • Resistensbestemmelse suppleres med påvisning av penicillinaseproduksjon.
  • MRSA: Cefoksitin screen brukes som screeningmetode i påvisning av MRSA. Det utføres PCR på cefoxitin positive isolater for påvisning av mecA genet. 1

BEHANDLING OG PROFYLAKSE

Stafylokokkstammer må behandles med penicillinaseresistente penicilliner (f.eks kloxacillin, dikloxacillin)

MRSA:

  • Kan behandles med fem ulike likestilte regimer- se antibiotikaveileder (kilde 6)
  • Bærere behandles med muciprocin nesesalve i vestibulum nasi 5-10 dager og klorheksidin helkroppsvask i 5 dager

Overfladiske hudinfeksjoner:

  • Kan behandles med fucidin eller klorheksidin.

Profylakse:

  • Antibiotikaprofylakse ved kirurgiske inngrep er stort sett rettet mot stafylokokkinfeksjon
  • Sykehuspasienter med S.aureus-infeksjon bør isoleres
  • Infiserte sår bør tildekkes
  • God håndhygiene 1

REFERANSER

1 Degrè M, Hovig B, Rollag H, "Medisinsk Mikrobiologi", 3.utgave, gyldendal/akademisk, 2008

2 Bilde: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Impetigo_elbow.jpg

3 Bilde: http://commons.wikimedia.org/wiki/File:StaphylococcusaureusGram.jpg

4 Murray, Rosenthal, Pfaller, «Medical Microbiology», Utgave 7, Elsevier Saunders, 2013

5 FHI: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content6493&Main6157=7139:0:25,5499&MainContent7139=6493:0:25,6833&Content6493=6441:82871::0:6446:116:::0:0

6 Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus: https://sites.helsedirektoratet.no/sites/antibiotikabruk-i-sykehus/terapikapitler/lyme-multiresistente-mikrober/Sider/default.aspx (01.10.15)