EPSTEIN-BARR VIRUS

Medlem av subfamilien Gammaherpesvirinae i familien Herpesviridae
Kontaktsmitte gjennom spytt
Bruker ulike stadier av B-celle utviklingen for å infisere mennnesker
Gir mononukleose og enkelte andre sjeldnere tilstander
Diagnostikk basert på klinikk, hurtigtest og serologi

SMITTE

Kontaktsmitte gjennom spytt ved kyssing, deling av flasker o.l.
I de fleste tilfellene skjer smitteoverføring fra asymptomatiske bærere
Viruset skilles ut i spytt lang tid etter infeksjon
Blodsmitte kan også forekomme
Inkubasjonstid 4-6 uker
Insidensen av mononukleose i Norge er ca 6-7000 tilfeller årlig¹

SYKDOMSBILDER

1) Infeksiøs mononukleose

Triade med de klassiske symptomene lymfadenopati, splenomageli og eksudativ faryngitt etterfulgt av høy feber, redusert allmenntilstand og ofte hepatosplenomegali. Utslett kan forekomme, særlig ved ampicillin-behandling for mistenkt tonsilitt. Sjelden alvorlige komplikasjoner hos friske personer, men kan føre til nevrologiske tilstander (f. eks meningoencefalitt og Guillain-Barre syndrom), laryngeal obstruksjon eller miltruptur.
Mononukleose-lignende syndromer kan også forårsakes av CMV, HHV-6 og Toxoplasma gondii samt HIV.
Som ved andre herpesvirusinfeksjoner får barn mildere sykdom enn voksne

2) Kronisk sykdom
EBV kan gi residiverende infeksjoner hos enkelte. De opplever kronisk tretthet, lavgradig feber, hodepine og sår hals.

3) EBV-indusert lymfoproliferativ sykdom
Ved mangel på T-celle immunitet er det økt risiko for ulike typer lymfoproliferativ sykdom (Burkitts lymfom, Hodgkins lymfom etc) istedenfor typisk mononukleose. Dette ses ved medfødte immundefekter, hos organtransplanterte og hos pasienter med AIDS.

4) EBV og nasofaryxcancer
Endemisk enkelte steder i Asia. Tumoren inneholder EBV-DNA, men er derivert fra epitel.

5) Hårete oral leukoplaki
Sjelden manifestasjon. Opportunistisk (gir vanligvis ikke sykdom hos pasienter med normalt immunforsvar) manifestasjon hos pasienter med AIDS.

Bilde 1 viser vanlige symptomer på infeksiøs mononukleose
Bilde 2 viser perifert blodutstryk med lymfocytose
Bilde 3 viser typisk tonisilitt ved mononukleose
Blide 4 viser lymfeknuteforstørrelse som er et av kardinalsymptomene ved infeksiøs mononukleose ⁴

AGENSEGENSKAPER

EBV er medlem av subfamilien Gammaherpesvirinae innen familien Herpesviridae.
Primærreseptoren for EBV er også reseptor for C3d komponenten i komplementsystemet. Den uttrykkes på B-celler hos mennesker og i noen epitelceller i oropharynx og nasopharynx.
EBV-infeksjon har tre potensielle utfall:

Replikasjon i B-celler eller epitelceller mottakelige for EBV-replikasjon
Latent infeksjon i hukommelses-B-celler hvis T-celler er til stede
Stimulering og udødeliggjøring av B-celler

Ulike proteiner stimulerer transformasjon og videre replikasjon av EBV i cellene. Genomet blir sirkularisert; cellene utvikles til follikler som blir germinalsentre i lymfeknutene. Her vil de infiserte cellene differensiere til B-hukommelsesceller. Proteinsyntesen øker og viruset forblir latent i B-hukommelsescellene.
Virale proteiner som dannes i.l.a. en infeksjon er serologisk definert som tidlig antigen, viral kapsidantigen og membranantigen.

PATOGENESE

EBV bruker ulike faser av B-celle utviklingen for å infisere mennesker. Sykdommen skyldes en overaktiv immunrespons (som ved mononukleose) eller mangel på effektiv immunkontroll (som ved lymfoproliferativ sykdom og hårete oral leukoplaki).

VIruset når slimhinnen i munnen/tonsillene og spres til B-celler og blodet. Viruset stimulerer vekst av B-celler. EBV forblir latent i B-cellene og reaktiveres når B-cellen aktiveres. Noen av B-cellene blir plasmaceller som produserer IgM (heterofile antistoffer). Symptomer som lymfeknutesvulst, hepatomegali, splenomegali og redusert allmenntilstand skyldes T-cellerespons. Barn har mindre aktiv immunrespons mot EBV og har derfor mildere sykdom. ^2,3

De mononukleære cellene som dominerer i blodutstryk er spesifikke T-celler som er rettet mot EBV-infiserte celler.
Etter allogen transplantasjon kan EBV-infeksjon av B-celler føre til ”post transplantation proliferative disorder” (PTLD) som kan utvikle seg til B-celle lymfom.

DIAGNOSTIKK

Monospot (hurtigtest) har god diagnostisk sikkerhet. Positiv test tidligst etter 1 uke, men forblir positiv i 8-9 uker.
PCR-Serologi med påvisning av EBV-antistoffer gir sikrere diagnostikk. Hovedindikasjonen for bruk av PCR er monitorering av EBV-infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar. ¹
Serologisk karakteriseres en primær EBV-infeksjon av IgG og IgM antistoffer mot EBV-VCA (virus capsid antigen), mens antistoffer mot EBNA (nukleært antigen) kommer først når de kliniske symptomene klinger av.
Tas i tillegg blodprøver for hematologisk status og leverstatus. ²

BEHANDLING

Ingen spesifikk behandling ¹

PROFYLAKSE

Unngå utveksling av spytt.
Finnes ingen vaksine
Gjennomgått sykdom gir vanligvis livsvarig immunitet
Meldingspliktig (gruppe A) kun ved serøs meningitt/encefalitt ¹

REFERANSER

¹ Folkehelseinstituttet
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content6493&Main6157=6287:0:25,5499&Main
Content6287=6493:0:25,6833&Content6493=6441:82824::0:6446:82:::0:0 (04.09.15)

² Murray, Rosenthal, Pfaller, «Medical Microbiology», Utgave 7, Elsevier Saunders, 2013

³ Forelesning "Virusinfeksjoner og benmargsfunksjon"- Halvor Rollag, 2012

⁴ Bilde 1: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:MainsymptomsofInfectiousmononucleosis.png?uselang=nb (06.09.15)
Bilde 2: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Infectious_Mononucleosis.jpg?uselang=nb (06.09.15)
Bilde 3: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Mononucleosis1.jpg?uselang=nb (06.09.15)
Bilde 4: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lymphadanopathy.JPG?uselang=nb (06.09.15)