STREPTOCOCCUS AGALACTIAE
|
SYKDOMSBILDER
GBS forekommer som normalflora i svelg, feces og genitalia, som er det viktigste reservoaret hos mennesker.
Infeksjon forårsaket av GBS kan deles inn i to hovedgruppper:
- Infeksjon hos neonatale
- Infeksjon hos voksne
NEONATAL GBS-SYKDOM
GBS er vanligste årsak til bakteriell infeksjon hos neonatale og deles inni tidlig og sen GBS-infeksjon
Symptomer og kliniske funn:
- Debut ofte med diffuse symptomer hos nyfødte
- Dyspne
- Letargi
- Lav oksygensaturasjon i blodet
Sykdomspresentasjonen kan være sepsis, meningitt, pneumoni, osteomyelitt eller blandingsbilde.1,2 (se tabell)
Tidlig neonatal GBS-infeksjon | Sen neonatal GBS-infeksjon |
|
|
Dødelighet ved tidlig GBS-sykdom ca 5-10%, og mye lavere ved sen GBS-sykdom.
GBS-meningitt gir sekveler i 25-50% av tilfellene.
Kliniske risikofaktorer:
- Kvinne med tidligere GBS-sykt barn
- Residiverende GBS UVI eller asymptomatisk bakteriuri
- Preterm fødsel
- Preterm vannavgang
- Feber eller andre tegn til intrauterin infeksjon
Hvis moren har høy GBS mengde i fødselskanalen og lave antistoffmengder er sannsynligheten høy for å få et infisert barn.2
GBS-SYKDOM HOS VOKSNE
Hos voksne kan GBS-infeksjon gi mange ulike sykdomsbilder:
- Primær bakteriemi
- Endokarditt
- Pneumoni
- Artritt
- Osteomyelitt
- UVI
- Bløtvevsinfeksjoner
Hud-, bløtvevs- og beinvevsinfeksjon med GBS er assosiert med diabetes eller leggsår. 2
AGENSEGENSKAPER
- Gram-positive kokker i kjeder/ diplokokker
- Gir betahemolyse på blodagarskål, men 2-3 % av stammene kan være non-hemolytiske
- Kapsel: GBS deles inni 9 serotyper basert på kapselpolysakkaridene, som er det viktigste antigenet for beskyttende antistoffer
- Serogruppe-B-polysakkarid: Lokalisert i celleveggen, brukes til biokjemisk identifikasjon av bakterien fordi den kun finnes hos S.agalactiae 1
Antibiotikafølsomhet:
- Benzylpenicillin
- Fenoksymetylpenicillin
- 1. og 2.generasjons kefalosporiner
- Makrolidantibiotika 1
PATOGENESE OG VIRULENSFAKTORER
VIRULENSFAKTORER
- GBS-hemolysin: Viktig virulensfaktor som danne porer i i cellemembraner og fører til celledød i ulike celletyper
- Polysakkaridkapsel: Beskytter mot fagocytose inntil verten utvikler typespesifikke antistoffer
- Kapsel: Beskytter mot fagocytose og drap. Opsoniserende antistoffer gir beskyttelse
- Adhesiner, lipoteikoinsyre og overflateproteiner: Gir god adhesjon i til slimhinner urogenitalt og i rektum/colon ved å binde ekstracellulære proteiner
- S.agalactiae er invasiv og invaderer celler den har adhesiner for 1,3
Ved tidlige GBS-infeksjoner hos neonatale skjer smitte i fødselskanalen. Sent insettende infeksjon oppstår ved sekundær kolonisering ved fødsel eller kontaktsmitte.
DIAGNOSTIKK
Bakterien påvises ved dyrkning fra blod eller spinalvæske. PCR undersøkelse og antigenpåvisning (gruppe-B-polysakkarid) er også mulig. Antigenpåvisning har lav sensitivitet.
Påvisning i prøver fra slimhinner er ikke diagnostisk for GBS-sykdom. 1,2
BEHANDLING OG PROFYLAKSE
Benzylpenicillin er førstevalget. Ved neonatal septikemi eller meningitt gis ampicillin parenteralt. 1,2
Sanering av bærerskap er vanskelig og er ofte forbigående. Reinfeksjon fra rektum eller ubehandlet partner vil føre til opprettholdelse av bærerskap.
GBS-screening av gravide kvinner:
- Hos friske, symptomfrie gravide ikke anbefalt
- Prøve tas av kvinner med tidlig fosteravgang (før uke 37) uten rier. Hvis prøven er negativ, gjentas den hver uke inntil fødsel.
- Prøve tas i tillegg av alle kvinner med rier før uke 34
Prøvetaking:
Prøven tas fra ytre 1/3 av vagina og fra rektum
ANTIBIOTIKAPROFYLAKSE gis under vaginal fødsel ved:
- Tidligere fødsel av barn med neonatal GBS-sykdom
- GBS påvist i urinen ila svangerskapet
- GBS påvist i fødselskanalen/ rektum ila svangerskapet + en av følgende risikofaktorer:
- Fødsel <37 uker
- Fostervannavgang >18timer før barnet er født
ANTIBIOTIKAPROFYLAKSE gis før fødsel ved:
- fostervannavgang uten rier før uke 37.2
Ved planlagt keisersnitt er det ikke indikasjon for antibiotikaprofylakse uansett GBS-status. 2
REFERANSER
1 Degrè M, Hovig B, Rollag H, "Medisinsk Mikrobiologi", 3.utgave, gyldendal/akademisk, 2008
2 http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content6493&Main6157=6287:0:25,5499&MainContent6287=6493:0:25,6833&Content6493=6441:82874::0:6446:118:::0:0
3 Murray, Rosenthal, Pfaller, «Medical Microbiology», Utgave 7, Elsevier Saunders, 2013