Subakutt tyreoiditt er en smertefull tilstand med akutt start og høy, ofte svingende feber. Pasientens sykdomsbilde ble i dette tilfellet misoppfattet av fastlegen som influensaliknende sykdom, noe som er en vanlig feildiagnose i akuttfasen. (Kunne hun ha hatt en influensaliknende sykdom først som utløste tyreoiditten??) Denne pasienten hadde relativt lite symptomer fra halsen. De fleste har mer.

Blod og leukocytter i urinen var et tilfeldig funn og har ingenting med hennes tyreoiditt å gjøre.

Tyreoideascintigrafi og cytologi gir klar diagnose ved subakutt tyreoiditt. I dette tilfellet ble pasienten innlagt på en infeksjonsmedisinsk avdeling og det kan det tyde på at diagnosen ble stilt ved hjelp av utelukningsmetoden. Tyreoideascintigrafi kunne vært gjort under den akutte fasen av sykdommen (mens TSH er lav) – man ville da ikke fått opptak i kjertelen (stjernehimmel) – som er diagnostisk.
Cytologiundersøkelsen ble gjort i ettertid, mest sannsynlig for å bekrefte diagnosen. Etter oppstart med prednisolon risikerer man at cytologisvaret kan bli usikkert.

Hos en pasient med redusert bentetthet kan indikasjonen for prednisolon-behandlingen diskuteres og behandlingen burde kanskje ikke vært gitt. Videre var nok startdosen prednisolon for lav. Det kan være grunnen til at sykdomsforløpet ”dro ut i tid”. Varigheten av behandlingen med prednisolon ble lenger enn planlagt, totalt ca 20 uker. Hos en ung kvinne vil det nok sannsynligvis ikke være så stort problem for skjelettet i løpet av denne tiden. Alle som starter med steroider bør få calcium og vitamin D. Benmassemåling er greitt å gjøre. Behandling med bisfosfonater avhenger av benmassemålingen. Det er klare retningslinjer for å kunne skrive ut disse medikamentene på ”blå resept”.

Se "Tyreoiditt