Klassifisering

• diffus
• multinodulær
• solitær knute

Overgangsformer og kombinasjoner finnes også.

Kolloid struma (multinodulært struma/simpelt struma/struma nodosa).

• Vanligste formen for struma i Norge. Årsaken er multifaktoriell og ikke fullstendig kjent, men både genetisk disposisjon og miljøfaktorer er av stor betydning.
• Histologisk sees både hyperplasi og hypertrofi av tyreocyttene og dessuten kan man ved store struma se fibrose, blødninger og cyster av kolloid. En enkelt cyste sees på som en variant av kolloid struma.
• Pasientene er vanligvis eutyreoide, men kan utvikle hypertyreose på sikt. Strumaet vokser vanligvis over tid, men kan også stagnere eller ha en spontan tilbakegang. Det er derfor vanskelig å forutsi forløpet hos den enkelte pasient.
• En klinisk solitær knute er i halvparten av knutene én av flere knuter og kan altså i virkeligheten være et multinodulært struma. Men en knute kan også representere en neoplasi eller en tyreoiditt. Den kan også skyldes en systemsykdom som et lymfom eller være en metastase.

Neoplasier
Follikulære adenomer og carcinomer. Follikulære adenomer er benigne, har en kapsel og komprimerer det omliggende kjertelvevet når de vokser.
Se Benigne svulster i tyreoidea

Malign sykdom er en relativt sjelden årsak til struma, og finnes ved <5% av palpable knuter i tyreoidea. Risikoen for malignitet er lik for enkle og multiple knuter.

Malignitet må mistenkes ved en raskt voksende knute, endret stemme (pga. innvekst i n.recurrens), familieanamnese på medullært tyreoideacarcinom og ved tidligere bestråling mot halsen. Ved undersøkelsen kan knuten være fast og uøm, være bundet til omliggende vev eller assosiert med fostørrede lymfeknuter. Solitære knuter skal alltid videreutredes. Ved svulster over >1 cm og/eller ved mistanke om malignitet utføres ultralydveiledet finnålscytologi/biopsi.
Se Cancer tyreoidea

Intratorakalt struma, scintigrafi