Hashimotos tyreoiditt/kronisk lymfocytær tyreoiditt
Hashimotos tyreoiditt er den vanligste formen for tyreoiditt og den vanligste årsaken til hypotyreose i Norge.
- Prevalensen er 5-10% for kvinner og 1-5% for menn, kvinner rammes altså mye hyppigere enn menn. Prevalensen øker med alderen for begge kjønn, spesielt etter 50 år.
- Strumaet varierer fra så vidt følbart til stort, fast og knudret. Det er vanligvis symmetrisk, men kan være asymmetrisk og inneholde knuter.
- Pasienten har ingen smerter eller hovne lymfeknuter og sjelden lokale symptomer fra strumaet.
- Histologisk sees en lymfocytt- og plasmacelleinfiltrasjon i den akutte fasen og fibroseutvikling på sikt. Det skjer en destruksjon av kjertelvevet som skyldes aktiverte lymfocytter og sirkulerende antistoffer som virker cytotoksisk.
- Fordi follikelcellene blir ødelagt reduseres kapasiteten til å produsere hormoner. TSH økes kompensatorisk, men hormonproduksjonen avtar etter hvert hos ca 50% og gir da økende symptomer.
- Autoantistoffer mot tyreoideas peroksidase (anti-TPO) i serum er forhøyet hos 95%. Dette skyldes at ødeleggelsen av follikelcellene eksponerer immunapparatet for TPO og det dannes antistoffer.
- Måling av TSH, fritt T4 og anti-TPO samt klinisk undersøkelse er som regel tilstrekkelig for å gi diagnosen. Biopsi med påvisning av lymfocyttinfiltrasjon er ”gullstandard”, men brukes sjeldent.
Sykdommen er kronisk og ender hos de fleste med en hypotyreose som behandles med thyroxin resten av livet. Ved behandling med tyreoideahormon kan strumaet skrumpe med ca 30% og symptomene forsvinner etter ca 6 mnd behandling. Hvis pasienten har tegn til Hashimotos tyreoiditt uten hypotyreose, er det tilstrekkelig å følge tilstanden med 1-2 års intervaller.
En sjelden gang kan tilstanden gi hypertyreose eller vekslende hypo- og hypertyreose og kalles da Hashitoksikose.
Hashimotos tyreoiditt øker risiokoen for tyreoidealymfom, men dette er en svært sjelden tilstand.