Graves sykdom (Mb. Basedow/ diffust toksisk struma)

Syndrom som stimulerer tyreoidea til vekst (struma) og overproduksjon av tyreoideahormon. Kan gi eksoftalmus og pretibialt myksødem (ødematøse hudforandringer på leggene).

• Graves sykdom er 10 ganger hyppigere hos kvinner enn hos menn. Prevalens 1-2 % hos kvinner, insidens kvinner 3 pr. 1000. Sykdomsdebut oftest 20-40 år.

• Produksjon av stimulerende TSH-reseptorantistoffer av IgG-type (TRAS) som kan påvises hos over 90 % av pasientene. TRAS binder seg til reseptoren for TSH på follikkelcellene i tyreoidea og stimulerer til vekst og økt hormonproduksjon.

• Graves sykdom er assossiert med andre autoimmune sykdommer, diabetes type 1, Addisons sykdom (binyrebarksvikt), pernisiøs anemi og vitiligo.

Funn

• TRAS > 1,5 U/L hos > 90 % av pasientene.
• Glandula tyreoidea føles glatt og er diffust forstørret på scintigrafi. Det er normalt ikke indikasjon for å gjøre scintigrafi hos en pasient med Mb. Graves hvis man ikke skal gi radiojodbehandling.

Forløp

Kan ubehandlet ha et svært varierende forløp. Hos noen kan den etter endel år brenne ut og evt. gå over i en hypotyreose. Hos andre øker sykdomsgraden og ender i død etter få år pga. hjertesvikt eller tyreotoksisk krise. Andre kan ha varierende grad av kronisk hypertyreose. Noen blir altså spontant bra, men de fleste har en progressiv sykdom.
Okulære, kardiale og psykiske komplikasjoner kan vedvare etter man har fått kontroll over hypertyreosen.
Atrieflimmer er vanligste komplikasjon og forekommer hos 10-20%, disse har økt risiko for tromboembolisk hjerneslag.

Behandling: 3 muligheter

1. Medikamentell, tyreostatika; Karbimazol (NeoMercazole), propylthiouracil. NB! Agranulocytose (beinmargsuppresjon med leukopeni, sjelden) og trombocytopeni.
2. Kirurgi. Total tyreoidektomi med fjerning av 9/10 av kjertelen. Pasienten får tyroksinsubstitusjon etter operasjonen. De fleste blir hypotyreote. (Noen få, under 5 % får residiv av hypertyreosen etter kort tid). NB! Parese av n.recurrens til stemmebåndene, og fjerning av PTH-produserende paratyreoideakjertler med negativ konsekvens for kalsiumstoffskiftet. Kirurgi er kun førstevalg hos unge pasienter under 20-25 år med stort struma som klemmer på trakea.
3. Radiojod. Effektiv, billig og trygg behandling. Jodopptaket er forhøyet ved Mb. Graves og radioaktivt jod tas opp i tyreoidea og gir en stråleskade kun der. Det overflødige skilles ut med urinen. De fleste utvikler hypotyreose på sikt.
   Gravide og ammende skal ikke ha radiojodbehandling.
   Residiv etter 4 år er 21 %.

Behandlingsmålet er å få stoffskiftekontroll. Dette kan ta tid, og pasienten kan midlertidig ha god effekt av betablokker; propranolol 40 mg x 3 eller høyere, mot plager som hjertebank, skjelving og rastløshet.

Ved hypotyreose startes behandling med levotyroksin.

(Se Farmakologi)

Behandling av eksoftalmus ved Graves sykdom

Dette kan være vanskelig. Radiojod kan forverre eksoftalmusplagene. Dersom radiojodbehandling er nødvendig skal det samtidig gis prednisolon. Uansett behandling er det viktig at pasienten ikke blir hypotyreot med påfølgende TSH-stigning, da dette kan forverre eller utløse en alvorlig eksoftalmus.
Behandlingsalternativer er høydose prednisolon, og stråling av orbita.
NB! Røykeslutt ved Graves oftalmopati da dette er en risikofaktor for å utvikle og forverre tilstanden.